Reglene om kjøp endres oftere enn mange tror, og nettet er fullt av sider som beskriver regler som ikke lenger gjelder – eller regler som ennå ikke gjelder. Denne siden samler endringene som betyr noe for deg som kjøper eller selger, med nyeste først. For hver endring står datoen, hvilken lov eller forskrift det gjelder, hva som ble endret og om regelen er i kraft, vedtatt, men ikke i kraft, eller bare foreslått eller til vurdering.
Skillet er viktig. En lov som er vedtatt av Stortinget, gjelder ikke før den er satt i kraft – ofte ved at Kongen i statsråd bestemmer en dato. Og mange endringer gjelder bare avtaler som er inngått etter at endringen trådte i kraft.
| Dato | Endring | Status |
|---|---|---|
| Ikke fastsatt | Angreknapp, miljøpåstander og nye opplysningsplikter (lov 19. juni 2026 nr. 34) | Vedtatt, ikke i kraft |
| Ikke fastsatt | Ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19) | Vedtatt, ikke i kraft |
| 1. juli 2026 | «Namsmannen» blir «namsfogden» | I kraft |
| 1. januar 2025 | Ny ekomlov for mobil og bredbånd | I kraft |
| 1. juli 2024 | Strøm: gratis utgang ved dårligere vilkår; gebyr for mekling | I kraft |
| 1. januar 2024 | Store endringer i forbrukerkjøpsloven | I kraft for kjøp avtalt fra denne datoen |
| 1. oktober 2023 | Førpris ved salg, forbud mot falske anmeldelser | I kraft |
| 1. januar 2023 | Digitalytelsesloven og ny finansavtalelov | I kraft |
| 1. november 2022 | 30 dagers varsel før prisendring på strøm | I kraft |
| 1. januar 2021 | Mekling flyttet fra Forbrukerrådet til Forbrukertilsynet | I kraft |
| 1. mars 2017 | Forbrukertvistutvalget erstattet av Forbrukerklageutvalget | I kraft |
| 1. november 2014 | Kjøpsloven: CISG gjort til norsk lov (siste endring) | I kraft |
| 20. juni 2014 | Ny angrerettlov | I kraft |
Vedtatt, men ikke i kraft
Angreknapp, miljøpåstander og nye opplysningsplikter
Lov 19. juni 2026 nr. 34 gjennomfører EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet ((EU) 2024/825) og endrer angrerettloven, markedsføringsloven og avtaleloven. Forbrukerkjøpsloven endres ikke. Loven gjelder «fra den tid Kongen bestemmer», og per 8. oktober 2026 er den ikke satt i kraft.
- Angreknappen: ny § 20 a i angrerettloven skal sikre at du kan angre et kjøp på nett med en egen elektronisk funksjon, merket «Bekreft bruk av angrerett» eller tilsvarende, og at selgeren deretter sender deg en kvittering. Inntil videre angrer du som før, med skjema eller e-post.
- Miljøpåstander: markedsføringsloven får nye regler mot vage og udokumenterte miljøpåstander og flere definisjoner, blant annet av holdbarhet. Forbrukertilsynet skriver at de nye reglene om miljøpåstander vil tre i kraft i 2027, men ingen dato er fastsatt.
- Nye opplysningsplikter: angrerettloven § 8 får nye punkter, blant annet om den lovbestemte ansvarsperioden, kommersielle holdbarhetsgarantier og reparasjonsmuligheter. Avtaleloven får et nytt kapittel 4 med opplysningsplikter i forbrukeravtaler generelt, også ved kjøp i butikk.
Nettbutikker kan forberede seg, men ingen av pliktene gjelder ennå. Se informasjonsplikten for nettbutikker og reglene om villedende markedsføring slik de gjelder i dag.
Ny inkassolov
Lov 22. mai 2026 nr. 19 om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav skal erstatte inkassoloven av 1988. Ikrafttredelsen bestemmes av Kongen, og loven er ikke i kraft per oktober 2026. Inntil den trer i kraft, gjelder 1988-loven, og alle paragrafhenvisninger til den gamle loven er fortsatt riktige. Hvordan purring og forsinkelsesrente virker i dag, står i forsinkelsesrente og purregebyr ved kjøp.
I kraft
1. juli 2026: namsfogden
Lov 19. juni 2026 nr. 45 byttet ut ordet «namsmannen» med «namsfogden» i tvangsfullbyrdelsesloven og flere andre lover. Det er namsfogden du ber om utlegg hos når en selger ikke betaler etter en dom eller et vedtak i Forbrukerklageutvalget. Mange forskrifter og offentlige nettsider bruker fortsatt det gamle ordet. Veien fram til et slikt vedtak er beskrevet i forliksrådet i kjøpssaker.
1. januar 2025: ny ekomlov
Lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon erstattet ekomloven av 2003. For forbrukere er det kapittel 4 som teller. Bindingstiden for mobil og bredbånd kan som hovedregel ikke være lengre enn 12 måneder, i særlige tilfeller inntil 24 måneder, og den forutsetter at du får en økonomisk fordel (§ 4-6). Tilbyderen må varsle minst én måned før vilkårene endres, og du kan da heve avtalen uten kostnad innen tre måneder. Les mer om rettighetene for mobil og bredbånd.
Samme dag trådte et unntak i prisopplysningsforskriften § 9a i kraft: for varer som raskt forringes, er førprisen den laveste prisen rett før salget startet, ikke den laveste de siste 30 dagene.
1. juli 2024: strøm og mekling
Endringer i energiloven ga strømkunder rett til å komme seg kostnadsfritt ut av avtalen innen 30 dager etter et varsel om endring til ugunst, strengere krav til informasjon om bruddgebyr og 24 timers «nedkjølingsperiode» ved salg over telefon, på døren, på stand og i butikk. Den eldre artikkelen om klage på strømregningen forklarer klageveien til Elklagenemnda.
Fra samme dato koster det å sende en sak til mekling i Forbrukertilsynet: 0,2 rettsgebyr, som er 269 kroner i 2026 (forbrukerklageforskriften § 2a). Forbrukertilsynet fikk også tilsyn med reglene om garanti i forbrukerkjøpsloven § 18 a (lov 14. juni 2024 nr. 32).
1. januar 2024: forbrukerkjøpsloven endret
Lov 16. juni 2023 nr. 60 gjennomførte EUs vareavtaledirektiv ((EU) 2019/771). Det er den største endringen i forbrukerkjøpsloven siden loven kom i 2002:
- En feil som viser seg innen to år etter levering, formodes å ha vært der fra starten (§ 18). Før var perioden seks måneder.
- Den gamle regelen om ting solgt «som den er» (§ 17) er borte. Avvik fra lovens krav krever at du er spesielt opplyst om det og uttrykkelig har godtatt det (§ 15 annet ledd).
- Det er forbrukeren som velger mellom reparasjon og ny vare (§ 29), og regelen om at selgeren får to forsøk på å rette, er fjernet (§ 30).
- Ved heving må selgeren bevise at mangelen er uvesentlig (§ 32).
- Ting med digitale elementer, som smartklokker og smart-TV-er, har fått egne regler om oppdateringer.
- Garantivilkår skal gis på et varig medium senest ved levering (markedsføringsloven § 23).
Reklamasjonsfristene på to og fem år er uendret. Det viktigste å få med seg er overgangsregelen:
«Loven gjelder ikke avtaler som er inngått før lovens ikrafttredelse.»
Kjøpte du noe før 1. januar 2024, gjelder altså de gamle reglene, også om varen ble levert senere. Det har særlig betydning for bruktbiler kjøpt hos forhandler før 2024, der «som den er» fortsatt kan ha virkning. Se bevisbyrden for mangel, retting og omlevering og bruktbil fra forhandler.
1. oktober 2023: førpris og falske anmeldelser
To regelsett trådte i kraft samtidig. Prisopplysningsforskriften § 9a (forskrift 20. juni 2023 nr. 979) krever at butikker som markedsfører en nedsatt pris på en vare, oppgir førprisen – den laveste prisen de har brukt de siste 30 dagene før salget. Se førpris ved salg og tilbud.
Lov 16. juni 2023 nr. 38 gjennomførte EUs moderniseringsdirektiv. Den forbød blant annet falske forbrukeranmeldelser og omtaler uten rimelige kontrolltiltak (markedsføringsloven § 8 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 23b–c), ga nettbaserte markedsplasser plikt til å opplyse om selgeren er næringsdrivende (angrerettloven § 9 a), og utvidet angrerettloven til avtaler der du «betaler» med personopplysninger. Les om falske omtaler og regelverket.
1. januar 2023: digitalytelsesloven og ny finansavtalelov
Digitalytelsesloven (lov 17. juni 2022 nr. 56) gir egne regler for digitalt innhold og digitale tjenester – apper, strømming, spill og programvare uten fysisk vare. Disse kjøpene følger ikke forbrukerkjøpsloven og har ikke reklamasjonsfrister på to og fem år. Se digitale ytelser.
Samme dag trådte finansavtaleloven av 2020 i kraft. Retten til å rette krav mot kredittyteren når du har betalt med kredittkort, står nå i § 2-7. Se innsigelse ved kortkjøp.
1. november 2022: 30 dagers varsel på strøm
En endring i prisopplysningsforskriften doblet varslingsfristen før strømleverandører endrer pris eller andre vilkår, fra 14 til 30 dager. Standard kraftleveringsavtale sier fortsatt 14 dager, men forskriften går foran.
Noen måneder før, 1. juli 2022, ble paragrafene i angrerettloven nummerert om (lov 18. februar 2022 nr. 5). Eldre artikler kan derfor vise til numre som i dag handler om noe annet.
1. januar 2021: mekling i Forbrukertilsynet
Forbrukerklageloven (lov 23. juni 2020 nr. 98) flyttet meklingen i forbrukersaker fra Forbrukerrådet til Forbrukertilsynet. Forbrukerrådet gir fortsatt råd, men mekler ikke. Kommer partene ikke til enighet, kan saken gå videre til Forbrukerklageutvalget, som koster 1 345 kroner i 2026. Se Forbrukerklageutvalget.
1. mars 2017: Forbrukerklageutvalget
Lov 17. februar 2017 nr. 7 opphevet forbrukertvistloven av 1978. Forbrukertvistutvalget ble da erstattet av Forbrukerklageutvalget (FKU). Vedtak som ikke bringes inn for tingretten innen én måned, får virkning som rettskraftig dom – slik det også var før.
1. november 2014: kjøpslovens siste endring
Lov 28. februar 2014 nr. 2 gjorde FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG) til norsk lov (kjøpsloven § 87) og opphevet de gamle særreglene om internasjonale kjøp i §§ 88–99. Kjøpsloven er ikke endret siden. Endringene i forbrukerkjøpsloven i 2024 gjaldt ikke kjøpsloven, så ved kjøp mellom privatpersoner gjelder «som den er»-regelen i § 19 som før. Se kjøpsloven og CISG og kjøp mellom privatpersoner.
20. juni 2014: ny angrerettlov
Lov 20. juni 2014 nr. 27 erstattet angrerettloven av 2000 (som fortsatt gjelder avtaler inngått før denne datoen). Angrefristen er 14 dager, og når selgeren ikke har gitt opplysninger om angreretten, forlenges den med 12 måneder. Samtidig fikk forbrukerkjøpsloven regelen om levering senest 30 dager etter avtalen (§ 6). Se angrerettloven forklart og regn ut din egen frist i angrefrist-kalkulatoren.
Til vurdering – ikke vedtatt i Norge
- Retten til reparasjon: EUs reparasjonsdirektiv ((EU) 2024/1799) er ikke tatt inn i EØS-avtalen og gjelder ikke i Norge. Per oktober 2026 er det til vurdering i EØS.
- Forbrukerkreditt: EUs nye forbrukerkredittdirektiv ((EU) 2023/2225) er ikke gjennomført i norsk rett.
- Gavekort: Stortinget ba i 2023 regjeringen vurdere sterkere rettigheter ved kjøp og bruk av gavekort (vedtak nr. 644). Det er ikke vedtatt noen regler om dette, og det finnes fortsatt ingen lovfestet minste gyldighetstid.
- Statsbudsjettet for 2027 ble lagt fram 7. oktober 2026. Det er et forslag; nytt rettsgebyr, som styrer gebyrene for mekling og Forbrukerklageutvalget, gjelder først fra 1. januar 2027 når budsjettet er vedtatt.
Heller ikke EUs forordning om digitale tjenester (DSA) eller den nye produktsikkerhetsforordningen (GPSR) gjelder i Norge per oktober 2026.
Slik holder vi oversikten oppdatert
Siden er sist kontrollert mot Lovdata 8. oktober 2026. Når en vedtatt lov settes i kraft, når Stortinget vedtar nye regler som gjelder kjøp, eller når gebyrer og satser endres, oppdaterer vi oversikten og artiklene som berøres. Ser du en endring vi ikke har fått med, kan du kontakte oss. Alle kalkulatorene våre finner du under verktøy.
Vanlige spørsmål
Er angreknappen påbudt for nettbutikker?
Ikke ennå. Regelen er vedtatt i lov 19. juni 2026 nr. 34, men er ikke satt i kraft per oktober 2026.
Gjelder toårsregelen for bevisbyrden på alt jeg har kjøpt?
Nei, bare kjøp avtalt fra 1. januar 2024. For eldre kjøp gjelder den gamle regelen om seks måneder.
Når ble kjøpsloven sist endret?
I 2014, da CISG ble gjort til norsk lov med virkning fra 1. november 2014. Lovendringen i 2024 gjaldt bare forbrukerkjøpsloven.
Mekler Forbrukerrådet fortsatt i klagesaker?
Nei. Siden 1. januar 2021 er det Forbrukertilsynet som mekler. Forbrukerrådet gir råd og veiledning.
Kilder
- Lovdata: Lov 19. juni 2026 nr. 34 (grønn omstilling og angreknapp)
- Lovdata: Lov 22. mai 2026 nr. 19 (ny inkassolov)
- Lovdata: Ekomloven (lov 13. desember 2024 nr. 76)
- Lovdata: Lov 16. juni 2023 nr. 60 (endringer i forbrukerkjøpsloven)
- Lovdata: Lov 16. juni 2023 nr. 38 (moderniseringsdirektivet)
- Lovdata: Prisopplysningsforskriften
- Regjeringen: Endringene i strømmarkedet fra 1. juli 2024
- Europalov: Reparasjonsdirektivet – EØS-status