Forsinkelsesrente og purregebyr ved kjøp

Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026, og en purring kan koste 38 kroner i 2026. Reglene gjelder begge veier: også butikken må betale rente når du venter på pengene dine.

Betaler du en faktura for sent, kan selgeren kreve forsinkelsesrente – 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026 – og et purregebyr på 38 kroner i 2026. Mer enn det kan en forbruker som hovedregel ikke avkreves før saken går til inkasso. Reglene gjelder også motsatt vei: Har du hevet et kjøp og venter på pengene, må butikken betale rente til deg.

Under forklarer vi hvor satsene kommer fra, når renten begynner å løpe, hvordan du regner den ut, og hvilke gebyrer som er lovlige.

Satsen: 12,25 prosent fra 1. juli 2026

Forsinkelsesrenten følger av forsinkelsesrenteloven § 3. Satsen fastsettes hvert halvår og skal svare til Norges Banks styringsrente per 1. januar og 1. juli, «tillagt minst åtte prosentpoeng». Selve fastsettelsen er delegert: satsen fra 1. juli 2026 er fastsatt av Finanstilsynet i forskrift 25. juni 2026 nr. 1372.

Neste justering skjer 1. januar 2027. En ny sats gjelder fra ikrafttredelsen også for krav som allerede har løpt en stund (§ 3 første ledd). Har en faktura vært ubetalt siden våren 2026, regnes renten altså med 12,00 prosent fram til 30. juni og 12,25 prosent fra 1. juli.

Loven åpner for at departementet kan sette en lavere sats for forbrukere, men det er ikke gjort. Forbrukere og bedrifter har samme sats.

Når renten begynner å løpe

Regelen står i forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd:

«Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.»

I praksis betyr det:

• Faktura med forfallsdato fra et kjøp: renten løper fra forfallsdagen.
• Krav uten avtalt forfall – for eksempel når du krever penger tilbake etter en reklamasjon, eller en privatperson krever betaling uten at det er avtalt noen dato: renten løper fra 30 dager etter at det er sendt et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.
• Påkrav på e-post starter bare 30-dagersfristen hvis mottakeren uttrykkelig har godtatt elektronisk kommunikasjon. Brev er sikrest.
• Ingen rente når forsinkelsen skyldes forhold hos den som krever pengene (§ 2 annet ledd) – for eksempel feil kontonummer eller en faktura sendt til feil adresse.

Søstersiden vår forsinkelsesrente.net går grundigere gjennom hva et gyldig påkrav må inneholde og når forsinkelsesrenten løper fra i ulike situasjoner.

Slik regner du ut forsinkelsesrenten

Forsinkelsesrente regnes per dag: beløp × sats × antall dager ÷ 365.

Eksempel 1. Tenk deg at du har en faktura på 8 000 kroner for en sofa, med forfall 1. august 2026, og at du betaler 1. oktober. Det er 61 dager forsinkelse:

8 000 × 0,1225 × 61 ÷ 365 = 163,78 kroner.

Eksempel 2. En faktura på 12 000 kroner forfalt 15. mai 2026 og ble betalt 15. september. Satsen endret seg underveis, så regnestykket deles i to:

• 15. mai–1. juli (47 dager med 12,00 %): 12 000 × 0,12 × 47 ÷ 365 = 185,42 kroner
• 1. juli–15. september (76 dager med 12,25 %): 12 000 × 0,1225 × 76 ÷ 365 = 306,08 kroner

Til sammen 491,51 kroner. For en vanlig nettbutikkfaktura er forsinkelsesrenten altså sjelden det store beløpet – det er gebyrene og eventuelt inkassosalæret som gjør en liten regning dyr.

Purregebyr, inkassovarsel og betalingsoppfordring

Gebyrene ved for sen betaling er ikke noe selgeren bestemmer selv. De følger av inkassoforskriften, som er gitt med hjemmel i inkassoloven, og er knyttet til den såkalte inkassosatsen. Den er 750 kroner fra 1. januar 2026 (inkassoforskriften § 1-1). Om purringen sier forskriften:

«For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tjuedel av inkassosatsen.»

Tre vilkår må være oppfylt for at purregebyret kan kreves: purringen må være skriftlig, den må være sendt tidligst 14 dager etter forfall, og den må si hvor mye kravet er på og hva det gjelder. Kommer det en purring med gebyr tre dager etter forfall, skylder du ikke gebyret.

Det er også en grense for hvor mange gebyrer som kan legges på samme krav (§ 1-3): enten to purringer og en betalingsoppfordring, eller én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring. Gebyr for varsel nummer to forutsetter at du har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager i den første purringen. Satsen som gjelder, er den som gjaldt da varselet ble sendt. En purring sendt før nyttår 2026 ga derfor et lavere gebyr enn i dag.

Går kravet videre til et inkassoforetak, kommer inkassosalær i tillegg. I en enkel sak mot en forbruker er maksimalsatsen for eksempel 262,50 kroner når kravet er på opptil 1 000 kroner, og 600 kroner når det er på opptil 10 000 kroner (beregnet etter inkassoforskriften med 2026-satsen). Salæret kan dobles når betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager.

Dette kan ikke kreves av en forbruker

Forsinkelsesrenteloven § 4 har egne regler når skyldneren er forbruker, og de kan ikke avtales bort til forbrukerens skade:

• Ingen andre gebyrer. I tillegg til forsinkelsesrenten kan fordringshaveren ikke kreve «andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter» enn de erstatningsbeløpene inkassoloven §§ 17 til 20 gir hjemmel for (§ 4 bokstav b). «Administrasjonsgebyr», «behandlingsgebyr» og «restansegebyr» har derfor ingen hjemmel overfor en forbruker, uansett hva som står i vilkårene.
• Ingen standardkompensasjon. Næringsdrivende kan kreve en fast kompensasjon for inndrivelseskostnader av hverandre (430 kroner fra 1. juli 2026). Den kan aldri kreves av en forbruker (§ 4 bokstav d).
• Renten kan lempes dersom forbrukeren har hatt rimelig grunn til å nekte å betale (§ 4 bokstav a). Det kan være aktuelt når du holdt igjen betalingen fordi varen var mangelfull, men det viste seg at du tok feil.

Søstersiden vår har en egen gjennomgang av purregebyret og vilkårene for å kreve det, med eksempler på feil som går igjen i kravsoppstillinger.

Fakturagebyr ved selve kjøpet er en annen sak enn purregebyr. Det reguleres av forbrukerkjøpsloven § 37 og finansavtaleloven og er forklart i artikkelen om delbetaling, faktura og «kjøp nå, betal senere». Kjøper du en tjeneste, er fakturagebyr forbudt etter håndverkertjenesteloven § 36.

Når du er uenig i kravet

Forsinkelsesrenten løper når kravet ikke betales ved forfall – også mens dere krangler. Taper du tvisten, kan selgeren kreve rente fra forfallsdagen. Det er derfor gode grunner til å betale den delen av kravet du ikke bestrider, og holde igjen bare det som trengs for å sikre kravet ditt. Forbrukerkjøpsloven § 28 sier at du kan holde tilbake betaling for krav som følge av mangelen, «men ikke åpenbart mer enn det som vil gi betryggende sikkerhet for kravet».

Gebyrene står annerledes. Har du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, skal du ikke erstatte inndrivingskostnadene (inkassoloven § 17). Et krav du har bestridt med en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, er omtvistet og hører etter Finanstilsynets syn ikke hjemme i ordinær inkasso. Bestrid kravet skriftlig, og send kopi til inkassoforetaket hvis saken allerede er der.

Når det er butikken som skylder deg penger

Forsinkelsesrenteloven skiller ikke mellom kjøper og selger. Forbrukerkjøpsloven har i tillegg en særregel som mange ikke kjenner: Heves et kjøp på grunn av en mangel, skal selgeren betale renter etter forsinkelsesrenteloven av kjøpesummen «fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen» (forbrukerkjøpsloven § 50). Ved heving på grunn av forsinket levering løper renten fra den dagen selgeren mottok betalingen.

Eksempel 3. Du reklamerer på en vaskemaskin til 6 000 kroner 1. august 2026, hever kjøpet, og får pengene tilbake 1. oktober. Butikken skylder da rente for 61 dager: 6 000 × 0,1225 × 61 ÷ 365 = 122,84 kroner.

Unntak: Krever selgeren vederlag for nytten du har hatt av varen (§ 50 første ledd), løper renten i stedet fra den dagen selgeren mottok betalingen.

For andre krav mot en bedrift – for eksempel et prisavslag eller en erstatning der det ikke er avtalt noen forfallsdato – gjelder hovedregelen i § 2: renten løper fra 30 dager etter at du har sendt et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Skriv derfor beløpet og en betalingsfrist i kravet ditt. Betaler ikke bedriften, er forliksrådet en vanlig vei videre, og renten kan tas med i kravet.

Mellom næringsdrivende og ved kreditt

Mellom virksomheter gjelder noen tilleggsregler. Ved kjøp av varer og tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt (forsinkelsesrenteloven § 2 a), og kreditor kan kreve standardkompensasjon. Et vilkår som utelukker forsinkelsesrente, anses alltid urimelig etter avtaleloven § 36 (§ 4 a). Når kjøperen ikke betaler, kan selgeren ha flere beføyelser etter kjøpsloven; se selgerens rettigheter når kjøperen ikke betaler.

Ved forbrukslån og andre kredittavtaler gjelder forsinkelsesrenteloven også, med mindre avtalen har vilkår som er gunstigere for låntakeren (finansavtaleloven § 2-9 fjerde ledd).

Inkassoloven fra 1988 gjelder fortsatt. En ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft per oktober 2026. Når den trer i kraft, vil paragrafhenvisningene endres.