Digitale ytelser: Rettighetene dine for apper, spill, strømming og programvare

Kjøper du en app, et nedlastet spill eller et strømmeabonnement, gjelder digitalytelsesloven fra 2023. Smart-TV og smartklokke følger derimot forbrukerkjøpsloven. Begge lovene gir rett til oppdateringer, men reglene om frister og bevisbyrde er ulike.

Rettighetene dine når du kjøper noe digitalt, følger av to forskjellige lover. Rene digitale ytelser – apper, strømmetjenester, nedlastede spill og filmer, programvare, e-bøker og skylagring – reguleres av digitalytelsesloven (lov 17. juni 2022 nr. 56), som trådte i kraft 1. januar 2023. Kjøper du derimot en ting som trenger digitalt innhold for å fungere, som en smart-TV, en treningsklokke eller en mobiltelefon, gjelder forbrukerkjøpsloven for både tingen og den digitale delen.

Begge lovene gir deg rett til at det digitale fungerer som avtalt, og til nødvendige oppdateringer. Men de har ulike regler om bevisbyrde, reklamasjon og hvem som velger hvordan feilen skal rettes. Nedenfor går vi gjennom hvilken lov som gjelder når, og hva den gir deg.

Hvilken lov gjelder? Tingen eller tjenesten

Digitalytelsesloven § 1 definerer digitale ytelser som digitalt innhold og digitale tjenester. Digitalt innhold er data som leveres i digital form, som en app eller en e-bok. Digitale tjenester gjør det mulig å lage, behandle, lagre eller få tilgang til data, eller dele dem med andre – som en skytjeneste, en strømmetjeneste eller et sosialt medium.

Grensen mot forbrukerkjøpsloven står i forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav e. Loven gjelder for:

«digitale ytelser som etter kjøpsavtalen skal leveres sammen med en ting, og som er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner. Dette gjelder uavhengig av om de digitale ytelsene skal leveres av selgeren eller en tredjeperson. Er det tvil om levering av de digitale ytelsene omfattes av kjøpsavtalen, legges det til grunn at ytelsene er omfattet av avtalen.»

I forarbeidene (Prop. 49 LS (2022–2023)) nevnes en treningsklokke og en smart-TV med tilknyttede applikasjoner som eksempler. Operativsystemet i en mobiltelefon vil ofte falle inn under samme regel, siden telefonen ikke fungerer uten det. Kjøper du derimot en strømmetjeneste separat for å se på TV-en, er det en egen avtale som følger digitalytelsesloven.

Digitalytelsesloven gjelder heller ikke for pengespill, helsetjenester fra helsepersonell og finansielle tjenester (§ 2 tredje ledd). For mobil og bredbånd gjelder egne regler – se rettigheter ved mobil og bredbånd.

«Gratis» tjenester: betaling med personopplysninger

Et viktig trekk ved digitalytelsesloven er at den også gjelder når du «betaler» med personopplysningene dine. § 1 fjerde ledd sier at som vederlag regnes også at forbrukeren oppgir personopplysninger, med mindre leverandøren bruker dem utelukkende for å levere tjenesten eller oppfylle lovpålagte plikter. En gratis app som samler inn data om deg for reklameformål, er dermed omfattet. Personopplysningsloven går foran ved motstrid.

Dette får betydning ved heving: Er vederlaget utelukkende personopplysninger, kan du heve avtalen selv om mangelen er uvesentlig (§ 24).

Hva kan du kreve av en digital ytelse?

Ytelsen skal stemme med det som er avtalt om art, mengde, kvalitet, kompatibilitet, tilbehør, veiledninger, kundeservice og oppdateringer (§ 7). I tillegg gjelder objektive krav i § 8, med mindre du særskilt ble gjort oppmerksom på et avvik og uttrykkelig aksepterte det. Ytelsen skal blant annet:

• leveres i nyeste tilgjengelige versjon på avtaletidspunktet, hvis ikke annet er avtalt
• passe for det tilsvarende ytelser vanligvis brukes til
• ha den funksjonaliteten du har grunn til å forvente, også ut fra markedsføringen
• svare til en eventuell prøveversjon eller forhåndsvisning

Har ytelsen ikke disse egenskapene, har den en mangel (§ 10). Ved et abonnement skal ytelsen være i orden i hele perioden. Ved en enkelt levering, som et nedlastet spill, skal den være i orden da den ble levert – men leverandøren må fortsatt levere oppdateringer så lenge du kan forvente ut fra avtalens art og formål.

Oppdateringsplikten

Begge lovene pålegger en plikt til å levere oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er nødvendige for at det digitale fortsatt skal være i samsvar med kravene (digitalytelsesloven § 9 og forbrukerkjøpsloven § 15 fjerde ledd).

For ting med digitale elementer er det selgeren som har plikten overfor deg, selv om det i praksis er produsenten som lager oppdateringene. Hvor lenge plikten varer, beror på avtalen:

• Gjelder avtalen en enkelt levering av det digitale, varer plikten så lenge du «med rimelighet kan forvente ut fra typen og formålet med tingen» (§ 15 fjerde ledd annet punktum).
• Gjelder avtalen løpende levering, varer plikten så lenge ytelsen skal leveres, «men likevel i minst to år etter leveringen av tingen» (§ 15 fjerde ledd tredje punktum).

Loven sier ikke hvor mange år en smart-TV eller en mobiltelefon skal få oppdateringer. Det er et skjønnsspørsmål. Har produsenten lovet et bestemt antall år med oppdateringer i markedsføringen, kan det være et avtalt krav, siden opplysninger i markedsføringen binder selgeren (forbrukerkjøpsloven § 16).

Bevisbyrde og frister: her skiller lovene seg

For ting med digitale elementer gjelder forbrukerkjøpslovens vanlige regler: Feil som viser seg innen to år etter levering, formodes å ha vært der fra starten. Leveres det digitale løpende, gjelder formodningen i hele leveringsperioden, men minst to år (§ 18 annet ledd). Les mer om bevisbyrden for mangel.

Digitalytelsesloven § 11 har en annen regel:

• Løpende levering (abonnement): Leverandøren må bevise at ytelsen var i orden i hele perioden.
• Enkelt levering (kjøpt app eller spill): En mangel som viser seg innen ett år etter leveringen, antas å ha eksistert ved levering.

Formodningen gjelder ikke hvis leverandøren beviser at ditt «digitale miljø» – maskinvare, programvare og nettverk – ikke oppfyller tekniske krav som var tydelig opplyst før du kjøpte. Du har plikt til å samarbeide i rimelig grad når leverandøren vil undersøke dette, men bare på de minst inngripende måtene (§ 11 fjerde ledd).

Den største forskjellen gjelder reklamasjonsfristen. Digitalytelsesloven har ingen fast reklamasjonsfrist på to eller fem år. § 27 sier at du må gi melding om kravet, og at kravet kan tapes hvis du venter så lenge at det «ville virke illojalt overfor leverandøren». I tillegg gjelder foreldelsesloven. Si derfor fra raskt når noe ikke virker.

Retting, prisavslag og heving

Kravene ved mangel er de samme typene som ellers i kjøpsretten: holde tilbake betaling, kreve retting eller omlevering, prisavslag, heving og erstatning (digitalytelsesloven § 19). Men detaljene er ulike:

Legg særlig merke til den første raden. Ved kjøp av en ting er det du som velger mellom reparasjon og ny vare – se retting og omlevering. Ved en ren digital ytelse kan leverandøren velge, så lenge avhjelpen skjer uten kostnad og vesentlig ulempe for deg og innen rimelig tid (§ 21 tredje ledd). Vil leverandøren avverge krav om prisavslag eller heving ved å tilby retting, må tilbudet komme «uten opphold» (§ 22).

Prisavslaget beregnes forholdsmessig også etter digitalytelsesloven (§ 23). Ved et abonnement omfatter avslaget den perioden ytelsen hadde mangel. Tenk deg at du betaler 149 kroner i måneden for en strømmetjeneste, og at den i to måneder bare fungerer halvparten av tiden. Hvis tjenesten i den perioden var verdt halvparten, blir avslaget 50 prosent av 2 × 149 kroner, altså 149 kroner. Beregningen er nærmere forklart i artikkelen om prisavslag.

Ved heving skal leverandøren betale tilbake uten unødig opphold og senest 14 dager etter at meldingen ble mottatt, med samme betalingsmiddel og uten gebyr (§ 47). Ved abonnement får du ikke tilbake betaling for perioder før hevingen der ytelsen var i orden (§ 45 første ledd). Har du laget innhold i tjenesten – bilder, dokumenter, spillfiler – har du som hovedregel rett til å laste det ned kostnadsfritt i et vanlig, maskinlesbart format (§ 45 tredje ledd).

Når leverandøren endrer tjenesten

Ved løpende levering kan leverandøren endre tjenesten ut over nødvendige oppdateringer bare hvis det har grunnlag i avtalen, er uten kostnad for deg, og du blir informert klart (§ 41). Påvirker endringen tjenesten negativt på en ikke uvesentlig måte, kan du heve avtalen (§ 42). Endringen krever varsel i rimelig tid på varig medium, og hevingen må skje innen 30 dager etter varselet eller endringen, det seneste av de to. Du har ikke hevingsrett hvis leverandøren lar deg beholde tjenesten uendret.

Også prisøkninger er regulert. En prisendring i din disfavør krever at retten til å endre prisen er avtalt, og at du får varsel i rimelig tid. Øker prisen mer enn konsumprisindeksen skulle tilsi, kan du si opp kostnadsfritt fra endringen trer i kraft (§ 28 annet ledd).

Oppsigelse og bindingstid

Et abonnement på digitale ytelser kan du si opp med rimelig varsel (§ 33). Bindingstid kan som hovedregel ikke være lengre enn seks måneder, i særlige tilfeller tolv måneder, og bare hvis du får en økonomisk fordel som står i forhold til bindingen. Du skal kunne si opp på en enkel måte, også med samme kanal som du brukte til å inngå avtalen. Leverandøren skal minst hver sjette måned minne deg om at avtalen løper og hvordan du sier den opp. Mer om oppsigelse av abonnement.

Angrerett på digitalt innhold

Kjøper du digitalt innhold på nett, har du i utgangspunktet angrerett etter angrerettloven. Men angreretten tapes når leveringen har begynt og fire vilkår er oppfylt: Du har betalingsplikt, du har uttrykkelig samtykket til at leveringen starter, du har erkjent at angreretten går tapt, og du har fått bekreftelse på dette (angrerettloven § 22). Angrerett er et eget tema, uavhengig av om ytelsen har feil – se angrerett på apper, spill og strømming.

Hvor klager du?

Start alltid med en skriftlig melding til leverandøren. Forbrukertilsynet fører tilsyn med digitalytelsesloven (§ 55) og mekler i tvister mellom forbrukere og næringsdrivende. Forbrukerklageutvalget behandler kjøp av ting, håndverkertjenester og avtaler etter angrerettloven, mens andre tvister bare tas dersom saken er prinsipiell. En tvist om en smart-TV hører altså klart under Forbrukerklageutvalget, mens en ren abonnementstvist kan stoppe etter meklingen. Er leverandøren etablert i et annet EU-land, kan Forbruker Europa hjelpe.

Gjelder saken en PC eller et nettbrett med programvarefeil, gjelder forbrukerkjøpslovens vanlige regler – se reklamasjon på PC og nettbrett.