Mobil og bredbånd: Rettigheter ved feil, brudd og prisøkning

Mobil- og bredbåndsavtaler følger den nye ekomloven fra 1. januar 2025. Bindingstiden er som hovedregel maks 12 måneder, prisøkning gir rett til å heve uten kostnad, og klage til Brukerklagenemnda er gratis.

Mobil- og bredbåndsabonnementer reguleres av ekomloven – en ny lov (lov 13. desember 2024 nr. 76) som tok over 1. januar 2025 – og av den nye ekomforskriften fra samme dato. De viktigste reglene for deg som forbruker: bindingstid kan som hovedregel ikke være lengre enn 12 måneder, du kan heve avtalen uten kostnad når selskapet endrer vilkårene til din ulempe, du har rett til å ta med deg nummeret, og du har krav på kompensasjon når et bytte eller en portering blir forsinket. Det finnes derimot ingen lovfestet standardkompensasjon når nettet er nede. Da gjelder avtalen og vanlige kontraktsregler.

Gamle henvisninger til «ekomloven 2003» eller til paragrafer i den gamle ekomforskriften er utdaterte. Rettighetene står nå i ekomloven kapittel 4 (§§ 4-1 til 4-19) og i ekomforskriften (forskrift 20. desember 2024 nr. 3410) kapittel 4.

Bindingstid: 12 måneder, unntaksvis 24

«Avtale mellom tilbyder av internettilgangstjenester eller nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester og forbruker skal ikke være bindende for en lengre periode enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, likevel ikke lengre enn 24 måneder. Vilkår om bindingstid forutsetter at tilbyder gir forbruker en økonomisk fordel.»

Tre ting følger av dette. For det første er 12 måneder hovedregelen, og 24 måneder krever noe særlig. For det andre må du ha fått noe igjen for å binde deg – rabatt på telefonen, gratis måneder eller lavere pris. For det tredje gjelder regelen mobiltelefoni og internettilgang, ikke TV- og strømmetjenester som egne tjenester, og ikke strøm.

Når bindingstiden er ute, skal selskapet «vederlagsfritt» gi deg koden som låser opp en operatørlåst telefon. Ved utbygging av fiber og annet nett med svært høy kapasitet kan det i tillegg inngås en egen avdragsavtale om tilknytningen med lengre varighet (§ 4-6 annet ledd). Og bindingstiden kan ikke forlenges ved at selskapet legger til en ny tjeneste eller nytt utstyr uten ditt uttrykkelige samtykke (§ 4-12 tredje ledd).

Reglene gjelder også mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner, med mindre de uttrykkelig har gitt avkall på dem.

Avtalesammendraget binder selskapet

Før du blir bundet, skal selskapet gi deg en rekke opplysninger: samlet pris, varighet, vilkår for heving og eventuelle gebyrer ved tidlig heving, kompensasjonsordninger og klagemuligheter (ekomforskriften § 4-2). I tillegg skal du få et kort avtalesammendrag etter en fast mal. Opplysningene i tilbudet og sammendraget er en integrert del av avtalen og «kan ikke endres med mindre begge parter uttrykkelig samtykker til det» (ekomloven § 4-5).

Står det «ingen bindingstid» i sammendraget, kan ikke selskapet senere kreve bruddgebyr ved å vise til et avsnitt dypt inne i de generelle vilkårene. Ta vare på sammendraget – det er ofte det beste beviset du har.

Prisøkning og nye vilkår: retten til å heve

Selskapet må varsle deg minst én måned før det endrer avtalevilkårene eller avslutter tjenesten. Samtidig skal det opplyse om at du kan heve avtalen uten kostnad hvis du ikke godtar endringene. Fristen for å heve er tre måneder etter at du fikk informasjonen om hevingsretten, og den kan ikke avtales bort i forbrukerforhold (§ 4-6 fjerde og femte ledd).

Hevingsretten gjelder også midt i en bindingstid. Den gjelder ikke når endringen utelukkende er til din fordel, er rent administrativ uten negativ virkning for deg, eller følger direkte av lovpålagte plikter. En økt månedspris er ingen av delene.

Tenk deg at du i februar 2026 binder deg i 12 måneder mot 3 000 kroner i rabatt på en ny telefon. I juni varsler selskapet at prisen øker med 50 kroner i måneden fra 1. august. Du kan heve uten bruddgebyr, så lenge du sier fra innen tre måneder etter varselet. Har telefonen vært subsidiert og du beholder den, kan selskapet likevel kreve restbeløpet for den.

Feil, brudd og treg linje

Ekomloven kapittel 4 har ingen egen regel om kompensasjon når mobilnettet eller bredbåndet er nede, eller når hastigheten er lavere enn lovet. Påstander om en «lovfestet kompensasjon ved brudd» stemmer ikke. Kravet ditt bygger på avtalen og på alminnelige kontraktsregler: får du ikke det du betaler for, kan du kreve at feilen rettes, prisavslag for perioden og erstatning for dokumentert tap, og ved vesentlige og vedvarende feil kan du heve. Mange selskaper har også egne kompensasjonsordninger i vilkårene, og de skal stå i opplysningene du fikk før avtalen (ekomforskriften § 4-2 første ledd bokstav e).

For bredbånd skal selskapet før avtalen gi opplysningene som EUs nettnøytralitetsforordning (forordning (EU) 2015/2120) artikkel 4 nr. 1 krever – blant annet hvilke hastigheter du kan regne med (ekomforskriften § 4-2 fjerde ledd). Ligger målingene dine jevnt og over tid langt under det avtalen oppgir, har du et godt utgangspunkt for et krav. Mål med kabel direkte i ruteren, til forskjellige tider og over flere dager, og ta skjermbilder. En måling over wifi i andre etasje sier mer om ruteren enn om linjen.

Dekning på mobil er vanskeligere. Selskapene lover sjelden en bestemt dekning på en bestemt adresse. Fikk du derimot en skriftlig bekreftelse på dekning hjemme før du kjøpte, og den ikke stemmer, er det et avtalebrudd.

Er det selve telefonen eller ruteren som er defekt, gjelder forbrukerkjøpsloven og vanlig reklamasjon på mobiltelefon – også når du kjøpte den hos teleselskapet.

Bytte selskap og ta med nummeret

Du har rett til å beholde mobilnummeret når du bytter selskap (ekomloven § 4-17), og du beholder retten til å portere nummeret i minst én måned etter at du har sagt opp, med mindre du gir avkall på den (ekomforskriften § 4-7). Det er det nye selskapet som leder prosessen. Det gamle selskapet kan ikke hindre eller forsinke porteringen fordi du skylder det penger, og du skal ikke faktureres særskilt for porteringen (ekomforskriften §§ 4-7 og 4-9).

Nummeret skal i alle tilfeller være aktivert innen én virkedag fra avtalt dato, og det gamle selskapet skal levere på samme vilkår til det nye er aktivert (ekomforskriften § 4-8). Det samme prinsippet gjelder bytte av bredbånd: bortfallet skal ikke overstige én virkedag (ekomloven § 4-14). Det gamle selskapet kan heller ikke bruke informasjonen om byttet til å markedsføre seg mot deg i bytteperioden og 14 dager etter.

Går noe galt, har du krav på kompensasjon. Etter ekomforskriften § 4-10 skal selskapet kompensere ved forsinkelser ut over én virkedag etter avtalt bytte- eller porteringstidspunkt, ved misbruk, og ved avlyste service- eller installasjonsavtaler. Forskriften fastsetter ikke beløpet – det skal stå i opplysningene du fikk da du inngikk avtalen.

Har du kontantkort, skal ubrukt forhåndsbetalt beløp betales tilbake når du ber om det; gebyr kan bare kreves hvis det er avtalt (ekomloven § 4-17). E-postadressen hos det gamle selskapet skal du ha tilgang til eller få videresendt gratis i inntil tre måneder (§ 4-13).

Regningen, sperring og kostnadskontroll

Bestrider du en faktura, si fra skriftlig og betal det du ikke er uenig i. Før selskapet kan si opp eller sperre abonnementet fordi du ikke har betalt, må det sende minst én betalingsoppfordring, og tiltaket kan tidligst settes i verk én måned etter oppfordringen og forhåndsvarselet (ekomloven § 4-11). Mens abonnementet er sperret av den grunn, skal det ikke faktureres, og nødnumrene skal fortsatt kunne ringes. Uenighet om renter og gebyrer på en forsinket faktura følger de vanlige reglene om forsinkelsesrente og purregebyr.

Du har rett til spesifisert faktura uten kostnad (ekomforskriften § 4-4), til å sperre anrop og meldinger til bestemte numre og til å sette en øvre grense for variable kostnader per faktureringsperiode (§ 4-5). For innholdstjenester som belastes mobilregningen – såkalte fellesfakturerte tjenester – kan du sperre helt eller over et beløp, og den laveste beløpsgrensen selskapet tilbyr, skal ikke være høyere enn 500 kroner i måneden (§ 4-6). Løpende SMS-tjenester skal kunne stoppes ved å sende STOPP.

Angrerett og telefonsalg

Har du tegnet abonnementet på nett eller telefon, har du som hovedregel 14 dagers angrerett etter angrerettloven. Ringer en selger uten at du har bedt om det, er du ikke bundet før du har akseptert tilbudet skriftlig etter samtalen – et muntlig ja er ikke nok. Mer om dette i artikkelen om telefonsalg og dørsalg. Hvordan oppsigelse og bindingstid virker for andre abonnementer, som strømmetjenester og treningssenter, står i artikkelen om å si opp abonnement.

Klage til Brukerklagenemnda

Klag først skriftlig til selskapet. Kommer dere ikke til enighet, kan du gå til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon (BKN), som er lovfestet i ekomloven § 16-5.

Selskapene som er omfattet av ordningen, plikter å la nemnda behandle tvisten, og mens saken er der, kan den ikke bringes inn for domstolene. Vedtaket er likevel ikke et tvangsgrunnlag. Følger ikke selskapet vedtaket innen 30 dager, publiserer nemnda selskapets navn på bkn.no. Vil selskapet fortsatt ikke betale, må du gå til domstolene. Saken kan gå rett til tingretten uten forliksråd når den er realitetsbehandlet i en nemnd som oppfyller vilkårene i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c; ellers er forliksrådet første stopp.

Hadde du betalt med kredittkort og har et pengekrav mot selskapet, kan du også ha en innsigelsesrett mot kortselskapet.