Angrerettloven forklart: Når har du angrerett?

Kjøper du av en næringsdrivende på nett, per telefon eller utenfor butikken, kan du som hovedregel gå fra kjøpet innen 14 dager uten å oppgi grunn. Har du ikke fått beskjed om angreretten, forlenges fristen med 12 måneder. I butikk gjelder ikke loven.

Angrerett er retten til å gå fra en avtale uten å begrunne det. Den gjelder når du kjøper en vare eller tjeneste av en næringsdrivende ved fjernsalg – typisk på nett, per telefon eller e-post – eller ved salg utenom faste forretningslokaler, for eksempel på døren, på et hjemmeparty eller på en stand. Fristen er 14 dager, for varer regnet fra dagen etter at du fikk varen i hende. Angreretten gjelder ikke når du handler i en vanlig butikk. Reglene står i angrerettloven, lov 20. juni 2014 nr. 27.

Denne artikkelen går gjennom hvordan loven er bygget opp, hvordan begrepene skal forstås, og hvordan fristene regnes. Trenger du bare en praktisk oppskrift på hvordan du angrer, med eksempel på melding og regnestykke for returfrakt, har søsternettstedet vårt klagenemnd.com en kort guide til hvordan du bruker de 14 dagene.

Hvorfor finnes angreretten?

Når du handler i butikk, kan du se, kjenne og prøve varen før du betaler, og du kan gå derfra hvis du er i tvil. På nett ser du bare bilder og beskrivelser. På døren eller på et salgsmøte står du ansikt til ansikt med en selger, uten tid til å tenke og uten mulighet til å sammenligne. Angreretten skal veie opp for disse to svakhetene: mangel på informasjon ved fjernsalg, og overrumpling ved salg utenom forretningslokalene.

Dagens lov trådte i kraft 20. juni 2014 og gjennomfører EUs forbrukerrettighetsdirektiv (2011/83/EU) i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Den avløste angrerettloven fra 2000, som fortsatt gjelder for avtaler inngått før 20. juni 2014. Loven har senere blitt endret flere ganger, blant annet 1. juli 2022 (kapitlene ble omorganisert og paragrafer fikk nye numre) og 1. oktober 2023 (personopplysninger som betaling, nettbaserte markedsplasser og digitalt innhold). Derfor finner du ofte gamle paragrafnumre på nettet.

Når gjelder angrerettloven?

Lovens virkeområde står i § 1 første ledd:

«Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.»

Det gir fire vilkår:

1. Selgeren er næringsdrivende. Kjøper du av en privatperson – på Finn, Tise eller loppemarked – har du ingen angrerett. Se angrerett ved kjøp fra privatpersoner.
2. Du er forbruker, det vil si en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (§ 5 bokstav a). Kjøper du til firmaet ditt, gjelder ikke loven.
3. Du betaler en pris. Fra 1. oktober 2023 gjelder loven også når du «betaler» ved å gi fra deg personopplysninger, med mindre opplysningene bare brukes til å levere tjenesten eller oppfylle lovpålagte plikter (§ 1 første ledd annet punktum).
4. Avtalen er inngått ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler. Det er dette vilkåret som skiller nettkjøpet fra butikkjøpet.

Hva er fjernsalg?

Fjernsalg er definert i § 5 bokstav b som en avtale inngått «ved organisert ordning for salg eller tjenesteyting uten at den næringsdrivende og forbrukeren er fysisk til stede samtidig, og der inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler».

To elementer er verdt å merke seg. For det første må avtalen inngås utelukkende ved fjernkommunikasjon. Har du vært i butikken, forhandlet ferdig og gitt et muntlig ja, men signerer kontrakten digitalt hjemme etterpå, er det normalt ikke fjernsalg. Har du derimot bare vært innom for å se på varen, og avtalen forhandles og inngås senere per e-post eller telefon, er det fjernsalg selv om dere har møttes. Det skriver departementets veileder om angrerett.

For det andre må det finnes en organisert ordning for fjernsalg. En nettbutikk med handlekurv er åpenbart en slik ordning. Men en næringsdrivende som en sjelden gang selger noe etter en enkeltstående henvendelse på telefon, har ikke nødvendigvis det. Høyesterett la i Rt. 2010 s. 1003 til grunn at en enkel annonse på finn.no der avtalen ble inngått direkte med selgeren, ikke var fjernsalg (dommen gjaldt den gamle loven, men veilederen mener det samme gjelder i dag). Har en bilforhandler etablert nettbestilling eller digital kontraktsignering som en vanlig salgskanal, er kravet oppfylt. Se også angrerett på bil, campingvogn og båt.

Henter du en vare i butikken som du har bestilt og betalt på nett, er det fortsatt fjernsalg. Avtalen ble inngått på nett, og det er inngåelsen som teller.

Hva er salg utenom faste forretningslokaler?

Faste forretningslokaler er stedet der den næringsdrivende driver sin faste virksomhet, og også «flyttbare forretningslokaler for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis utøver sin virksomhet» (§ 5 bokstav c). Salg et annet sted, mens selgeren er til stede, er salg utenom faste forretningslokaler (§ 5 bokstav d). Typiske eksempler er dørsalg, salg hjemme hos deg, salgsmøter hos en venn, og kjøp på messer og stander der selgeren ikke vanligvis holder til.

Angreretten gjelder også når du selv har bedt selgeren komme hjem til deg. Det gamle unntaket for hjemmebesøk forbrukeren selv ba om, fantes i loven fra 2000, men ble ikke videreført. Eneste rest er unntaket for hastereparasjoner du selv ber om (§ 22 bokstav i). Ved salg utenom faste forretningslokaler gjelder ikke loven når samlet pris, inkludert frakt og tillegg, er 300 kroner eller mindre (§ 2 bokstav g). Den grensen gjelder ikke netthandel.

Unntaksvis kan også et kjøp i butikken være «utenom faste forretningslokaler»: når du blir personlig oppsøkt et annet sted, for eksempel på gata, og straks blir tatt med inn i butikken og inngår avtalen der. Det er forklart i artikkelen om angrerett i butikk.

Hvilke avtaler er helt unntatt?

Noen avtaler faller utenfor hele loven (§ 2). Det gjelder blant annet salgsautomater, salg av fast eiendom (men ikke utleie), tidspartsavtaler, pakkereiser, persontransport som fly-, tog- og bussbilletter, avtaler som omfattes av finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven, pengespill og tvangssalg. For lån, kreditt og forsikring er det egne angrerettsregler i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven.

I tillegg lister § 22 opp avtaler som er omfattet av loven, men der angreretten ikke gjelder. De viktigste er varer som raskt går ut på dato, varer laget etter dine spesifikasjoner eller med tydelig personlig preg, forseglede hygienevarer og forseglede lyd- og bildeopptak eller programvare når forseglingen er brutt, aviser og blader utenom abonnement, overnatting, bilutleie, catering og fritidsaktiviteter på en bestemt dato, og tjenester og digitalt innhold som er levert etter at du uttrykkelig har samtykket og erkjent at angreretten går tapt. Alle unntakene og vilkårene deres er gått gjennom i unntak fra angreretten.

Angrefristen: 14 dager – men fra når?

Fristen står i § 21 første ledd: den utløper 14 dager fra den dagen avtalen om en tjeneste ble inngått, eller den dagen du får varen «i fysisk besittelse». Ved flere varer bestilt samlet og levert i flere pakker regnes fristen fra du får den siste. Ved abonnement på varer regnes den fra den første leveransen. Mottar en annen person enn fraktføreren varen for deg – en nabo du har bedt om å ta imot den – teller det som om du fikk den.

Fristen starter altså ikke når du bestiller, betaler eller får hentemelding. Ligger pakken på hentestedet i fem dager før du henter den, har de fem dagene ikke gått av angrefristen.

Selve utregningen følger § 6. Dagen du mottar varen, telles ikke med. Alle kalenderdager teller, også helger. Men ender fristen på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den til nærmeste virkedag.

Forlenget frist: 12 måneder når selgeren ikke har opplyst

Selgeren skal før kjøpet opplyse om angreretten, vilkårene, fristene og fremgangsmåten, og gi deg et angreskjema (§ 8 første ledd bokstav h). Har selgeren ikke gjort det, får du lengre tid. § 21 annet ledd sier:

«Gir ikke den næringsdrivende forbrukeren opplysninger om angreretten i henhold til § 8 første ledd bokstav h, utløper angrefristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. første ledd.»

Fristen er altså ikke «12 måneder fra kjøpet», men 12 måneder etter at den vanlige 14-dagersfristen var ute. Mottok du varen 30. november 2026, var den vanlige fristen ute 14. desember 2026, og den forlengede fristen utløper 14. desember 2027.

Får du opplysningene i løpet av de 12 månedene, starter en ny frist: angreretten utløper da 14 dager etter dagen du mottok opplysningene (§ 21 tredje ledd). Sender nettbutikken deg korrekte opplysninger mandag 1. mars 2027, utløper fristen mandag 15. mars 2027. Den gamle loven fra 2000 hadde andre forlengelsesregler (tre måneder og ett år), som du fortsatt kan se omtalt på nettet. De gjelder ikke for kjøp fra 2014.

Mangelfull informasjon har også andre følger. Har selgeren ikke opplyst om at du må betale returfrakten, slipper du den (§ 9 og § 25 annet ledd). Og selgeren kan ikke kreve erstatning for verdireduksjon hvis du ikke fikk opplysninger om angreretten (§ 25 tredje ledd). Det er selgeren som har bevisbyrden for at opplysningsplikten er oppfylt (§ 7).

Slik bruker du angreretten

Du bruker angreretten ved å gi selgeren melding før fristen går ut. Meldingen kan gis på angreskjemaet eller ved «annen utvetydig erklæring» (§ 20 annet ledd). En e-post der du skriver at du vil benytte angreretten for en bestemt ordre, er nok. Det er du som må kunne bevise at du har gitt melding (§ 20 fjerde ledd), så send meldingen skriftlig og ta vare på den.

Å bare sende varen tilbake, eller la være å hente pakken, er ikke en måte å bruke angreretten på etter loven. Mange nettbutikker godtar det i praksis, men du har ingen sikkerhet for det. Steg for steg står i slik bruker du angreretten.

Stortinget har vedtatt en egen «angreknapp» for avtaler inngått på nett (ny § 20 a, lov 19. juni 2026 nr. 34). Den er vedtatt, men ikke satt i kraft (per oktober 2026). Inntil videre er det reglene om melding som gjelder.

Hva skjer når du har angret?

Når du har brukt angreretten, faller begge parters plikter etter avtalen bort (§ 23). Deretter gjelder dette:

• Selgeren betaler tilbake alt du har betalt, også standard frakt, uten unødig opphold og senest 14 dager etter at selgeren fikk meldingen (§ 24). Pengene skal tilbake med samme betalingsmiddel, uten gebyr. Selgeren kan ikke gi deg tilgodelapp i stedet med mindre du uttrykkelig går med på det. Selgeren kan vente med å betale til varen er mottatt eller du har dokumentert at den er sendt.
• Du sender varen tilbake uten unødig opphold og senest 14 dager etter at du ga melding (§ 25 første ledd). Du betaler de direkte returkostnadene, med mindre selgeren har påtatt seg dem eller ikke har opplyst om at du må betale. Se hvem som betaler returfrakten.
• Verdireduksjon: Har du brukt varen mer enn det som trengs for å fastslå art, egenskaper og funksjon, kan selgeren kreve erstatning for verdireduksjonen (§ 25 tredje ledd). Angreretten faller ikke bort. Se verdiforringelse ved angrerett.
• Tilknyttede avtaler faller bort. Har du finansiert kjøpet med kreditt fra en tredjepart etter avtale med selgeren, faller kredittavtalen bort uten kostnad for deg (§ 27).

For tjenester betaler du forholdsmessig for det som er levert hvis du uttrykkelig ba om at tjenesten skulle starte i angrefristen. Men du betaler ingenting hvis selgeren ikke har innhentet en slik forespørsel eller ikke har gitt deg opplysningene loven krever (§ 26). Mer om dette i angrerett på tjenester og abonnement.

Angrerett, reklamasjon og bytterett – tre ulike ting

De tre begrepene blandes ofte sammen, også av butikker. Forskjellen er viktig, fordi reglene er helt forskjellige.

Angreretten og reklamasjonsretten gjelder side om side. Kjøper du en defekt vare på nett, kan du velge: innen 14 dager kan du angre uten å begrunne det, og du kan alternativt reklamere og kreve at feilen rettes. Etter at angrefristen er ute, har du fortsatt reklamasjonsretten. Les mer om hvordan du reklamerer og om bytterett og angrerett.

Når en nettbutikk reklamerer med «14 dagers åpent kjøp» som om det var et særtilbud, beskriver den egentlig bare angreretten loven gir deg. Å framstille lovpålagte rettigheter som en særlig fordel kan være villedende markedsføring.

Hvem håndhever loven?

Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med at næringsdrivende følger angrerettloven (§ 28), og kan ilegge overtredelsesgebyr ved vesentlige eller gjentatte brudd (§ 29). Forbrukertilsynet har blant annet fattet vedtak mot kraftselskaper for manglende opplysninger om angrerett.

Står du selv i en tvist om angrerett, kan du sende saken til mekling i Forbrukertilsynet. Det koster 269 kroner i 2026. Blir dere ikke enige, kan saken gå til Forbrukerklageutvalget (1 345 kroner i 2026), som behandler tvister om avtaler etter angrerettloven.