Returgebyr og returfrakt – hvem betaler når du sender varen tilbake?

Bruker du angreretten, betaler du selve returfrakten – men bare hvis nettbutikken opplyste om det før kjøpet, og den kan ikke ta gebyr. Er varen feil, skal selgeren dekke kostnadene. Ved åpent kjøp og utvidet retur gjelder butikkens vilkår.

Hvem som betaler for å sende en vare tilbake, avhenger av hvorfor du returnerer den. Angrer du et nettkjøp, er hovedregelen at du betaler de direkte kostnadene ved returen, altså frakten. Men det gjelder bare hvis nettbutikken sa fra om det før du handlet, og butikken kan ikke legge på et eget gebyr. Har varen en feil, er det selgeren som skal bære kostnadene. Returnerer du på åpent kjøp eller utvidet returrett, er det butikkens vilkår som gjelder.

Kort oversikt

Når du angrer: du betaler frakten – hvis du ble informert

Angrerettloven § 25 annet ledd regulerer returkostnadene ved angrerett:

«Forbrukeren skal bare betale de direkte kostnadene ved å returnere varene. Den næringsdrivende skal likevel dekke disse kostnadene hvis denne har påtatt seg å betale disse eller ikke har opplyst forbrukeren om at forbrukeren skal betale returkostnadene.»

Opplysningsplikten står i § 8 første ledd bokstav i: før avtalen inngås, skal butikken opplyse om at du må betale returkostnadene. Har den ikke gjort det, sier § 9 at du ikke skal bære dem. Det er butikken som må bevise at opplysningene ble gitt (§ 7). Står det ingenting i kjøpsvilkårene eller ordrebekreftelsen om hvem som betaler returen, betaler altså butikken.

Forbrukerrådet oppsummerer det slik: «Selgeren kan ikke ta noe gebyr for at du angrer.» Du har krav på å få tilbake alt du har betalt, men du betaler returen hvis du fikk beskjed om det på forhånd og dere ikke har avtalt noe annet.

«Direkte kostnader» er frakt – ikke behandlingsgebyr

Loven sier «direkte kostnadene ved å returnere varene». Det er porto eller frakt for å få varen tilbake til butikken. Et behandlingsgebyr, «returgebyr» eller administrasjonsgebyr som kommer i tillegg til selve frakten, er noe annet. Etter § 24 annet ledd skal forbrukeren «ikke betale noen form for gebyr som følge av tilbakebetalingen». Trekker nettbutikken et fast beløp fra tilbakebetalingen som er høyere enn det returen faktisk kostet, har du grunn til å be om en forklaring.

Mange nettbutikker tilbyr en ferdig returlapp og trekker prisen for den fra beløpet du får tilbake. Det er lovlig når du var opplyst om det før kjøpet, og beløpet svarer til fraktkostnaden. Loven sier bare at du skal sende varen tilbake innen 14 dager etter angremeldingen (§ 25 første ledd); den sier ikke at du må bruke butikkens returlapp.

Frakten du betalte da du bestilte, skal tilbake

Angrer du, skal butikken tilbakeføre «alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren» (§ 24 første ledd). Det omfatter også frakten du betalte for å få varen levert. Unntaket er når du selv valgte en dyrere leveringsmåte enn standardleveringen butikken tilbød. Da skal butikken bare dekke det standardleveringen ville kostet.

Et regneeksempel: Du kjøper en jakke til 1 200 kroner og velger ekspresslevering til 149 kroner. Standardfrakten var 79 kroner. Du betalte 1 349 kroner. Når du angrer, skal du ha tilbake 1 200 + 79 = 1 279 kroner. Har butikken opplyst om at du betaler returen, og returlappen koster 99 kroner, ender du med å ha betalt 70 kroner for ekspressfrakten og 99 kroner for returen.

Pengene skal tilbake senest 14 dager etter at butikken fikk angremeldingen, med samme betalingsmiddel som du brukte. Butikken kan vente med å betale til den har fått varen, eller til du har dokumentert at den er sendt (§ 24 tredje ledd). Mer om dette i penger tilbake eller tilgodelapp.

Store varer levert hjem

Kjøpte du noe hjemme hos deg – for eksempel fra en selger på hjemmebesøk – og varen ble levert samtidig, skal selgeren hente den for egen regning hvis den etter sin art ikke kan sendes med vanlig post (§ 24 fjerde ledd). Er det avtalt at selgeren skal hente, og det ikke skjer innen tre måneder etter angremeldingen, får du beholde varen uten å betale (§ 24 femte ledd). For store varer kjøpt på nett gjelder hovedregelen: du betaler den direkte returkostnaden hvis du var opplyst om det. Det kan bli dyrt for en sofa, så sjekk vilkårene før du bestiller.

Når varen er feil: selgeren betaler

Ved reklamasjon er utgangspunktet et helt annet. Varen har en mangel, og det er selgerens ansvar. Forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd sier at retting eller omlevering «skal skje uten kostnad» for deg. Må varen sendes inn for å bli reparert eller byttet, er frakten etter vår vurdering en del av kostnaden ved avhjelpen som selgeren skal dekke. Ved omlevering skal selgeren dessuten «for egen regning» ta den mangelfulle tingen tilbake (§ 30 annet ledd).

Hever du kjøpet, er det sagt uttrykkelig: «Er det forbrukeren som hever kjøpet, bæres kostnader ved tilbakeleveringen av selgeren» (§ 49 tredje ledd). Forbrukerklageutvalget har i saker om kjøretøy lagt til grunn at kjøperen kan stille bilen eller campingvogna til selgerens disposisjon der kjøperen bor (FKU 24/3947 og 24/3275). Når og hvordan du kan heve, står i heving av kjøp.

Det finnes én situasjon der du kan få en regning. Viser det seg at varen ikke har en mangel, kan selgeren kreve betaling for nødvendige undersøkelser og for reparasjon – men bare hvis selgeren på forhånd har gjort deg «uttrykkelig oppmerksom på» at du selv må dekke slike kostnader (§ 30 femte ledd). Hvem som betaler for feilsøking, frakt og sakkyndige ved reklamasjon, går vi nærmere inn på i kostnader ved reklamasjon.

Åpent kjøp og utvidet returrett: vilkårene bestemmer

Gir nettbutikken 30, 60 eller 100 dagers returrett, er de første 14 dagene lovens angrerett, med reglene over. Etter angrefristen er returen avtalebasert. Da kan butikken ta betalt for frakten, trekke et gebyr eller gi tilgodelapp i stedet for penger – så lenge det står i vilkårene du godtok ved kjøpet.

Det samme gjelder åpent kjøp og bytterett i fysisk butikk. Der er det sjelden snakk om frakt, men butikken bestemmer vilkårene. Se åpent kjøp og den eldre artikkelen om bytterett og angrerett.

«Gratis retur» er et løfte butikken må holde

Det er ikke lovpålagt å tilby gratis retur ved angrerett – loven lar butikken velte frakten over på deg hvis den opplyser om det. Når en nettbutikk likevel lover gratis retur, har den «påtatt seg» å betale returkostnadene, og da skal den dekke dem (§ 25 annet ledd).

Løftet må også stemme med virkeligheten. Markedsføringsloven § 7 første ledd regner det som villedende å gi uriktige opplysninger om blant annet omfanget av den næringsdrivendes forpliktelser og forbrukerens rett til tilbakebetaling. Reklamerer butikken med «fri frakt og gratis retur», men trekker et returgebyr i det lille trykket, kan det være i strid med loven. Gjelder gratis retur bare for enkelte varer, medlemmer eller en bestemt returmåte, bør det gå tydelig fram av markedsføringen. Nettbutikker kan lese mer om dette i salgsbetingelser for nettbutikk.

Retur til utlandet

Har du handlet fra en nettbutikk i utlandet, kan returfrakten bli den største utgiften. Selv når du har angrerett, kan en returforsendelse til et annet land koste mye i forhold til varens pris. Sjekk vilkårene før du bestiller. Toll og merverdiavgift ved retur er forklart i retur av varer til utlandet.