Kjøpsloven.com

Alt om kjøpsloven

Bytterett og angrerett

Har jeg bytterett?

 

Bytterett, angrerett, returrett, garanti og reklamasjon er begreper som de fleste forbrukere bruker om hverandre. Dette er synd da det er helt forskjellige lover og avtaler som ligger til grunn for de forskjellige begrepene. Vi skal her forsøke å oppklare dette på en enkel måte og begynner bakerst da det svaret sier seg mye mer selv når vi kommer til begrepet bytterett.

 

Reklamasjonsrett

I Norge har man i henhold til forbrukerkjøpsloven en generell lovbestemt reklamasjonsrett på 2 år. Man har en 5 års frist på varer som er ment å vare vesentlig lengre enn 2 år. Selger har rett til å forsøke å reparere samme mangel 2 ganger. Dersom samme mangel oppstår 3 ganger kan kjøper kreve heving av kjøpet og få pengene tilbake.

 

Garanti

Garanti er en ekstra sikkerhet selger og/ eller produsent gir for produktet. I Norge er det ikke tillatt å bruke begrepet garanti dersom denne ikke gir kjøper bedre rettigheter enn kjøper allerede har i henhold til gjeldende lovverk. Her syndes det mye og begrepet garanti brukes ofte i en tidsbestemt sammenheng som ofte er kortere enn fristene som gjelder i reklamasjonsretten og brukes i stor grad bevisst for å forbruker til å tro at de ikke kan reklamere fordi garantien er gått ut. Dette er bare tull og er en bortforklaring du aldri må akseptere.

 

Returrett

Returrett er normalt en ekstra sikkerhet butikken gir sine kunder for at kunden skal føle seg ekstra trygg når de foretar en handel. Dette blir mer og mer vanlig noe som er veldig positivt for forbrukere. Dette er helt frivillig for den enkelte selger men når det først er gitt en returrett så gjelder dette som en forpliktende avtale som selger/ butikken ikke kan gå fra i ettertid uten kundens samtykke. Typiske eksempler på dette er butikker som gir for eksempel 30 dagers full returrett dersom du ikke er helt fornøyd. Det trenger med andre ord ikke å være noe galt med varen. Det gis ofte spesielle forutsetninger for slike avtaler. Dette kan være at varen skal leveres i ny stand i originalemballasje og/ eller at returretten ikke gjelder spesielle produkter i selgers sortiment.

 

Angrerett

Angrerett er en lovbestemt rett man for i henhold til angrerettloven. Hovedprinsippet i angrerettloven er at den kun gjelder ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted til forbruker fra næringsvirksomhet. Tanken bak dette er å gi forbruker ekstra beskyttelse når denne kan føle seg overlumpet av en selger. Angrerettloven gjelder f.eks. ved kjøp på messer, postordre, telefonsalg og ikke minst kjøp på internett. Det er en rekke unntak blant annet er det ikke angrerett ved kjøp utenfor fast utsalgssted ved total kjøpesum på under kr 300,-, kjøp på automat, auksjonssalg m.m. Angreretten gjelder heller ikke dersom selger oppsøker kjøper etter kjøpers utrykkelige anmodning. Angreretten er lovbestemt i angrerettloven og er ufravikelig, det vil si at det ikke kan avtales dårligere betingelser for forbrukeren enn det som går frem av loven.

 

Bytterett

 Når man snakker om bytterett så skiller dette seg ut fra de ovenstående begrepene ved at man istedenfor å få pengene igjen har rett til å bytte varen i andre varer til tilsvarende pris. Dersom man ikke finner et produkt der og da, som man ønsker å bytte i, er det vanlig å få en tilgodelapp. Spørsmålet om bytterett kommer ofte opp i sammenheng med julehandelen hvor kjøper er usikker på om gavens mottaker ønsker seg denne. Man har ingen lovbestemt bytterett i Norge og butikkene gir eventuelt en slik bytterett etter avtalerettslige betingelser på samme måte som ved returrett som er beskrevet over. Det har de senere årene blitt stadig mer vanlig å utstede et byttebevis/ byttekort hvor betingelsene for eventuelt bytte fremgår.

 

Jeg har hørt at jeg automatisk har bytterett etter jul på typiske julegaver som bøker, filmer og smykker. Stemmer det?

Vi er kjent med at enkelte forbrukerjurister påstår at det har utviklet seg en såkalt sedvane i forbindelse med bytting av enkelte typiske julegaver etter jul ved at man kan bytte typiske julegaver i butikker som selger samme produkt uten å vise til byttekort eller kvittering. Dette er noe svært mange eksperter er uenige i og er uansett ikke noe du bør basere deg på da de færreste butikker neppe lar seg skremme av trusler om at du går til forbrukerrådet eller igangsetter rettslige skritt dersom de ikke får det som de vil. Det som eventuelt får butikkene til å gi etter (dersom de ikke godtar dette i utgangspunket slik som faktisk mange gjør) er frykten for å få rykte for dårlig kundeservice.

 

 

Hvordan gå frem når jeg har bytterett og butikken nekter å bytte?

Dersom du mener at du har bytterett, reklamasjonsrett eller annen grunn til å bytte varen eller få pengene tilbake uten at butikken godtar dette så har du flere alternativer for å få dine rettigheter. Det enkleste er i de fleste tilfeller å få hjelp av forbrukerrådet. Forbrukerrådet vil først forsøke å mekle mellom partene og dersom de ikke lykkes med dette kan du be om gratis behandling i forbrukerklagenemnda hvor avgjørelsen blir stående som en rettskraftig dom dersom den ikke ankes innen en gitt frist. Et annet alternativ er å sende en forliksklage til forliksrådet noe som medfører et gebyr på kr 860,-, noe det er vanlig at den tapende part dømmes til å dekke.

 

Veldig ofte trenger man imidlertid ikke å gå så drastisk til verks som det vi nevner over. I de fleste tilfeller kommer man langt ved å be om å få prate med butikksjefen eller en annen leder. Dersom du ikke er redd for en litt heftigere diskusjon i butikken og lage litt støy så vil butikken gjøre mye for å få deg fornøyd (les, få deg ut av butikken så fort som mulig). Ingen butikkeier er komfortabel med at det første andre kunder som kommer inn i butikken møter er en åpenbart misfornøyd kunde som ikke blir hørt. Dette er dårlig reklame uansett og kunden har rett eller galt og enkelte større kjeder har instrukser på at kunder som begynner å krangle i butikken skal få det som dem vil bare for å få dem ut av butikken fortest mulig. Vi påpeker at vi ikke oppfordrer noen til å misbruke denne teknikken til å oppnå rettigheter de vet at de ikke har og heller ikke alle butikkeire er like ettergivende i forhold til slike problemer dersom de mener de har rett.