Åpent kjøp – hva det betyr, og hvor lenge du kan levere tilbake

Åpent kjøp betyr at butikken lover at du kan levere tilbake en feilfri vare innen en frist. Det er ingen lovfestet rett, men når butikken har lovet det, er løftet bindende på de vilkårene som ble gitt ved kjøpet.

Åpent kjøp betyr at du kan levere tilbake en vare som det ikke er noe galt med, fordi du har ombestemt deg. Det er butikken som bestemmer om du får det, hvor lang frist du har og på hvilke vilkår. Ingen lov gir deg rett til åpent kjøp i butikk. Men har butikken lovet det – på kvitteringen, på en lapp ved kassa eller på nettsiden – er løftet en del av avtalen dere inngikk, og da må butikken holde det.

Står det «30 dagers åpent kjøp», har du altså 30 dager på deg etter butikkens vilkår. Hva du får igjen – pengene, en tilgodelapp eller et bytte – avhenger også av vilkårene. Under går vi gjennom hva loven faktisk sier, hvilke krav butikken kan stille, og hvor folk oftest går feil.

Åpent kjøp er en avtale, ikke en lovfestet rett

Forbrukertilsynet sier det rett ut: «Handler du i butikk har du ingen lovfestet rett til å bytte. Det er butikken selv som bestemmer om du får levere tilbake eller bytte varen, og eventuelt hvor lang tid du har på å ombestemme deg.» Forbrukerrådet skriver det samme om bytting: «Å få bytte en vare er ingen lovbestemt rett i Norge».

Forbrukerkjøpsloven bekrefter dette indirekte. § 42 sier at du som hovedregel ikke slipper å betale selv om du leverer tingen tilbake etter levering. Betalingsplikten faller bare bort i tre tilfeller:

«a. ved heving b. hvis vilkårene for angrerett etter angrerettloven er oppfylt, eller c. hvis en rett til tilbakelevering følger av avtalen, for eksempel ved at tingen er kjøpt på prøve (hjemlån, deponering).»

Åpent kjøp hører hjemme i bokstav c: retten til å levere tilbake følger av avtalen. Paragrafen slutter med at forbrukeren kan bytte tingen «hvis bytterett må anses avtalt eller følger av alminnelige rettsregler». Både åpent kjøp og bytterett står og faller altså med hva butikken har lovet.

Den eldre artikkelen vår om bytterett og angrerett forklarer forskjellen på begrepene. Vil du ha hele bildet av når du kan levere tilbake noe – også når varen er feil – finner du det i oversikten over returrett i Norge.

Når løftet er gitt, binder det butikken

At åpent kjøp er frivillig, betyr ikke at butikken kan trekke det tilbake når du står ved disken. Et løfte som var kjent da du handlet, er et avtalevilkår. Det gjelder enten det sto på kvitteringen, på en byttelapp, på et skilt ved kassa, i reklamen eller i kjøpsvilkårene på nettsiden.

Det er også ulovlig å love mer enn man holder. Markedsføringsloven § 7 første ledd regner det som villedende å gi uriktige opplysninger om blant annet «forbrukernes rettigheter, herunder rett til omlevering eller tilbakebetaling». Forbrukertilsynet kan gripe inn mot slik praksis. Det hjelper deg ikke direkte i enkeltsaken, men det forklarer hvorfor seriøse butikker er nøye med å formulere vilkårene sine.

Det motsatte gjelder også: butikken kan ikke i ettertid stille strengere krav enn dem som gjaldt da du handlet. Endrer kjeden returvilkårene i januar, gjelder de nye vilkårene for kjøp gjort etter endringen.

Hvor lenge gjelder åpent kjøp?

Så lenge butikken har sagt. Det finnes ingen lovbestemt minstefrist eller standardfrist. «30 dagers åpent kjøp» er vanlig, men Forbrukerrådet nevner at noen kjeder lar deg bytte i opptil seks måneder, mens andre har kortere frister. Fristene varierer også mellom varegrupper i samme butikk.

Står det ikke noe om når fristen begynner å løpe, er det naturlig å lese den fra kjøpsdagen, som er datoen på kvitteringen. Kjøpte du på nett med åpent kjøp i tillegg til angreretten, sjekk om vilkårene regner fra bestilling eller fra levering. Er vilkårene uklare, er det butikken som har formulert dem, og det taler for at tvilen bør gå i din favør – men vær forberedt på å måtte argumentere.

Krav til kvittering, emballasje og stand

Siden åpent kjøp er en avtale, kan butikken sette betingelser. Forbrukerrådet skriver at «det er butikkenes egne vilkår som gjelder for bytting, og varen skal kunne selges videre etter at du har byttet den inn». Vanlige vilkår er:

• Kvittering eller byttelapp. Butikken må kunne se at varen er kjøpt der, og når. Uten kvittering eller annet kjøpsbevis har du ingen garanti for å få levere tilbake. Et kontoutskrift kan vise kjøpet, men om butikken godtar det ved åpent kjøp, avhenger av vilkårene. Mer om kvittering og andre kjøpsbevis.
• Ubrukt vare i originalemballasje. Dette er et lovlig vilkår ved åpent kjøp. Ved angrerett på nett er det annerledes: der er originalemballasje ikke et lovkrav, og selgeren kan bare kreve erstatning for verdireduksjon.
• Prislapp og merkelapper på. Vanlig for klær og sko.
• Unntak for enkelte varer. Forbrukerrådet skriver at hygieniske artikler «som regel» er unntatt, og at det kan være at du ikke kan bytte i forbindelse med salg. Se egen artikkel om «salgsvarer byttes ikke».

Mange butikker ber også om navn og telefonnummer når du returnerer noe. Det er ikke for å plage deg: bokføringsforskriften § 5-3-7 annet ledd krever at «tilbakebetaling til kunde, herunder ved returer, skal dokumenteres med kundens signatur og telefonnummer».

Penger tilbake, tilgodelapp eller bytte?

Her ligger den største misforståelsen. Ordet «åpent kjøp» har ingen definisjon i loven. I dagligtale brukes det gjerne om at du kan få pengene tilbake, mens «bytterett» brukes om bytte eller tilgodelapp. Men det er butikkens vilkår som avgjør, ikke ordet. Forbrukerrådet skriver om bytte av feilfrie varer: «Du kan ikke kreve å få pengene tilbake, men oftest kan du få en tilgodelapp».

Lover butikken «full returrett» eller «pengene tilbake», skal du ha pengene. Sier vilkårene bytte eller tilgodelapp, er det det du har krav på. Står det bare «åpent kjøp» uten mer, kan det oppstå tvist. Da er det et argument at et løfte om åpent kjøp vanligvis forstås som mer enn en ren bytterett.

Hvordan pengene betales tilbake, er heller ikke lovregulert for åpent kjøp i butikk. Kravet om tilbakebetaling med «samme betalingsmiddel» står bare i angrerettloven § 24 og gjelder angrerett ved netthandel og lignende. Ved åpent kjøp gjelder butikkens rutiner. Mer om dette i penger tilbake eller tilgodelapp. Får du tilgodelapp, gjelder den i tre år hvis det ikke står noe annet, ifølge Forbrukerrådet. Se også reglene for tilgodelapp.

«14 dagers åpent kjøp» på nett er bare loven

Handler du på nett av en næringsdrivende, har du allerede 14 dagers angrerett etter angrerettloven. Den kan ikke avtales bort. En nettbutikk som reklamerer med «14 dagers åpent kjøp» som en ekstra fordel, tilbyr derfor ikke noe mer enn loven. Forbrukertilsynet og det europeiske samarbeidsnettverket for forbrukervern har kritisert nettopp dette – at lovpålagte rettigheter framstilles som særfordeler.

Gir nettbutikken 30, 60 eller 100 dagers retur, er de første 14 dagene angrerett med lovens beskyttelse, og resten er avtalebasert. Det kan ha betydning: under angreretten skal pengene tilbake innen 14 dager med samme betalingsmiddel, og du betaler bare returfrakten hvis du er opplyst om det. Etter dag 14 gjelder butikkens vilkår, også for returgebyr og returfrakt.

Åpent kjøp, fornøydgaranti og kjøp på prøve

Noen butikker kaller ordningen noe annet. «Fornøydgaranti» eller «fornøyd eller pengene tilbake» er også avtalebaserte løfter. Forbrukerrådet nevner at flere kjeder har «fornøydhetsgaranti, hvor du kan levere inn produktet innen en måned». Vilkårene kan være strengere eller mildere enn ved vanlig åpent kjøp – les dem. Mer om slike ordninger i fornøydgaranti og prisgaranti.

Kjøp på prøve, som hjemlån av en sofa eller et høreapparat, er nevnt direkte i forbrukerkjøpsloven § 42 bokstav c. Også her er det avtalen som bestemmer prøvetiden og vilkårene.

Hvis butikken nekter

Ta med kvitteringen og vis til vilkåret butikken selv har gitt – gjerne et bilde av skiltet eller en utskrift av nettsiden. Be om å få avslaget skriftlig. Ofte løser saken seg når det er tydelig at løftet var gitt. Gjør den ikke det, kan du få gratis råd hos Forbrukerrådet. Husk at du ikke har krav på åpent kjøp i butikk der det ikke er lovet, og at det heller ikke finnes noen sedvane som gir deg rett til det. Det samme gjelder i jula; se bytte av julegaver.