Kjøpesentergavekort og universelle gavekort (Visa/Mastercard)

Gavekort som virker i mange butikker, er ofte elektroniske penger utstedt av en bank eller et e-pengeforetak. Da har du rett til å få restverdien innløst, og kravet foreldes ikke. Men ikke alle kjøpesentergavekort er e-penger.

Et gavekort som kan brukes i mange forskjellige butikker – i et helt kjøpesenter, eller overalt der Visa eller Mastercard tas imot – er noe annet juridisk enn et gavekort til én butikk. Er kortet elektroniske penger, er det utstedt av en bank eller et e-pengeforetak med tillatelse, og du har lovfestet rett til å få restverdien innløst «til pålydende verdi». Den retten foreldes ikke. Men ikke alle kjøpesentergavekort er e-penger, og vilkårene – særlig om gebyrer og bruk på nett – varierer mye. Det første du bør finne ut, er hvem som har utstedt kortet.

Tre typer gavekort – tre regelsett

Felles for alle er at det ikke finnes noen egen gavekortlov i Norge. Det som skiller universelle gavekort fra butikkgavekort, er reglene om elektroniske penger i finansforetaksloven.

Hva er elektroniske penger?

Finansforetaksloven definerer begrepet i § 2-4 annet ledd:

«Med elektroniske penger menes en elektronisk lagret pengeverdi representert ved en fordring på utstederen, som er utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner, og som er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen.»

Det avgjørende leddet er det siste: kortet må tas imot som betaling av andre foretak enn den som har utstedt det. Et gavekort til én butikk er ikke e-penger, for det er bare utstederen selv som tar det imot. Et Visa-gavekort som kan brukes i tusenvis av butikker, er det klassiske eksemplet på e-penger.

Etter § 2-4 første ledd kan elektroniske penger bare utstedes av banker, kredittforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak med tillatelse, og av utenlandske kredittinstitusjoner og e-pengeforetak som har adgang til å drive slik virksomhet i Norge. Den som står bak et universelt gavekort, skal derfor være et finansforetak under tilsyn. Du kan sjekke navnet i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Innløsningsretten: det viktigste du må vite

Finansforetaksloven § 13-20 gir den som har kortet, fem regler som ikke kan avtales bort overfor forbrukere (femte ledd):

1. Innløsning til pålydende: Utstederen skal innløse e-pengene «til pålydende verdi» når du krever det.
2. Ingen foreldelse: «Krav på innløsning av utstedte elektroniske penger foreldes ikke.» Treårsfristen som gjelder vanlige gavekort, gjelder altså ikke innløsningskravet.
3. Klare vilkår: Avtalen skal «klart angi vilkårene for innløsning», og utstederen skal opplyse om vilkårene før avtalen inngås (fjerde ledd).
4. Gebyr bare i to tilfeller: Utstederen kan bare ta betalt for innløsning når kortet har en tidsbegrenset gyldighet, og du krever innløsning enten før utløpet eller mer enn ett år etter utløpet.
5. Gebyret er begrenset: Det må være avtalt ved utstedelsen og kan maksimalt svare til utstederens faktiske kostnader ved innløsningen.

Regnestykket blir slik: Har du et Visa-gavekort med 340 kroner igjen som gikk ut 1. mars 2026, kan du kreve beløpet innløst uten gebyr frem til 1. mars 2027. Krever du det senere, kan utstederen trekke et avtalt gebyr som dekker de faktiske kostnadene – men pengene er ikke tapt.

Er kjøpesentergavekortet e-penger?

Her er svaret mer usikkert enn mange nettsider gir inntrykk av. Et kjøpesentergavekort kan brukes i mange butikker som er andre foretak enn utstederen, og det taler for at det er e-penger. Samtidig åpner finansforetaksloven § 2-4 tredje ledd for at departementet fastsetter nærmere regler om «hva som ikke skal regnes som elektroniske penger». I EUs regelverk finnes et unntak for betalingsmidler som bare kan brukes i et begrenset nettverk av butikker, og et kjøpesenter er et typisk eksempel. Vi har ikke kontrollert hvordan dette unntaket er gjennomført i norske forskrifter, og kan derfor ikke si generelt om et kjøpesentergavekort er e-penger.

Det praktiske rådet er å lese vilkårene for akkurat ditt kort. Står det en bank eller et e-pengeforetak som utsteder, og står det noe om innløsning, er det et tegn på at kortet behandles som e-penger. Står det bare senterets navn og ingenting om innløsning, bør du regne med at kortet følger de vanlige reglene for gavekort: avtalt dato, ellers tre års foreldelse.

Gebyrer: aktivering, administrasjon og inaktivitet

Gebyrer er den vanligste klagen på universelle gavekort. Det er tre typer å holde øye med:

• Kjøpsgebyr eller aktiveringsgebyr når kortet kjøpes. Det betaler kjøperen, og det skal være opplyst før kjøpet.
• Innløsningsgebyr når du krever pengene tilbake. Det er regulert i § 13-20 annet og tredje ledd, som beskrevet over.
• Løpende administrasjons- eller inaktivitetsgebyr som trekkes fra saldoen etter en tid. Dette er det mest omstridte.

Stortinget pekte i 2023 på at «enkelte kortselskaper trekker gebyr fra ubrukte gavekort» (Innst. 299 S (2022–2023)), og ba regjeringen vurdere å forby at utstedere trekker gebyr fra kortet etter at det er solgt (vedtak nr. 644). Et slikt forbud er ikke innført per oktober 2026. Finansforetaksloven § 13-20 regulerer etter ordlyden bare betaling for innløsning, og vi har ikke funnet noen avklaring av om løpende gebyrer som spiser opp saldoen, er i strid med regelen. Står gebyret ikke i vilkårene du fikk ved kjøpet, har utstederen derimot et dårlig grunnlag for å trekke det. Å holde tilbake slike kostnader ved salget kan dessuten være villedende markedsføring, som du kan tipse Forbrukertilsynet om.

Bruk på nett og i utlandet

Om et universelt gavekort kan brukes i nettbutikker, avhenger av kortet og av nettbutikken. Vilkårene kan kreve at kortet registreres før det brukes på nett, eller utelukke netthandel helt. Et kjøpesentergavekort er laget for butikkene i senteret, og vilkårene sier om det kan brukes andre steder – også når kortet har Visa- eller Mastercard-logo. Sjekk vilkårene og utstederens nettside før du prøver.

Et praktisk problem er at et forhåndsbetalt kort bare kan belastes for det som står på saldoen. Koster varen mer enn restbeløpet, må du be butikken dele betalingen: først nøyaktig restbeløpet på gavekortet, deretter resten med et annet kort. Ikke alle nettbutikker kan dele en betaling slik, og da kan kortet bli avvist. Sjekk saldoen hos utstederen før du handler.

Når kortet blir borte eller butikken forsvinner

Et universelt gavekort er mindre sårbart for at én butikk går konkurs, fordi det er banken eller e-pengeforetaket som skylder deg verdien. Legger én butikk i kjøpesenteret ned, kan du bruke kortet i de andre. Dette er forklart nærmere under gavekort når butikken går konkurs.

Blir kortet borte, avhenger mye av om det er registrert. Innløsningsretten tilhører etter § 13-20 «ihendehaveren» – den som har kortet. Et uregistrert kort er derfor nær kontanter. Er kortet registrert på deg, kan det hende utstederen kan sperre det – spør med en gang. Se mistet gavekort eller tilgodelapp.

Hva med Spendon og andre merkenavn?

Den eldre artikkelen vår om gavekort og tilgodelapp nevner Spendon gavekort som eksempel på et Visa-gavekort. Spendons nettside viste i oktober 2026 bare en tom side, og produktet ser ikke ut til å finnes lenger. Vi anbefaler ingen bestemte kort eller utstedere. Det som betyr noe, er hvem som er utsteder, hva vilkårene sier om gebyrer og gyldighet, og om utstederen har tillatelse fra Finanstilsynet.

Slik går du frem hvis utstederen ikke vil innløse

1. Finn utstederens navn på kortet eller i vilkårene.
2. Krev innløsning skriftlig, med kortnummer, saldo og kontonummer. Vis til finansforetaksloven § 13-20.
3. Får du nei eller et gebyr du mener er feil, be om begrunnelse og henvisning til vilkårene du fikk ved kjøpet.
4. Gjelder tvisten et kjøpesentergavekort som ikke er e-penger, er det senteret eller kortleverandøren du har krav mot etter vanlige avtaleregler. Tvister om vilkårene kan sendes til mekling hos Forbrukertilsynet (269 kroner i 2026).

Vil du vite om du kan få kontanter for et vanlig butikkgavekort, står det i gavekort til kontanter. Hvor lenge et vanlig gavekort gjelder, finner du under gyldighet og utløpsdato.