Slik bruker du angreretten – skjema, frist og retur

Du bruker angreretten ved å gi selgeren beskjed før fristen går ut – skjema eller e-post holder. Deretter har du 14 dager på å returnere varen, og selgeren må betale tilbake senest 14 dager etter beskjeden.

Du angrer et nettkjøp ved å gi selgeren beskjed om det før angrefristen på 14 dager er ute. Du kan bruke angreskjemaet selgeren har gitt deg, men en e-post der du skriver at du angrer kjøpet, er like god. Det er nok at beskjeden er sendt innen fristen. Deretter har du 14 nye dager på å sende varen tilbake, og selgeren skal betale tilbake alt du har betalt – også vanlig frakt – senest 14 dager etter at beskjeden kom fram.

Under går vi gjennom hvert steg: hvordan du gir beskjed, hvordan fristen regnes, hvem som betaler returen, og hva du gjør når pengene ikke kommer. Reglene står i angrerettloven §§ 20–25 og gjelder kjøp fra næringsdrivende på nett, telefon og utenom faste forretningslokaler. Når loven gjelder, og når den ikke gjør det, står i angrerettloven forklart.

Kort fortalt: fire steg

1. Sjekk at du har angrerett. Kjøpet må være gjort fra en næringsdrivende ved fjernsalg eller utenom butikk, og det må ikke falle inn under et av unntakene fra angreretten.
2. Gi skriftlig beskjed innen fristen. Bruk angreskjemaet eller send en e-post. Ta vare på kopien.
3. Send varen tilbake innen 14 dager etter beskjeden. Pakk den forsvarlig og ta vare på sendingsbeviset.
4. Følg med på tilbakebetalingen. Pengene skal komme senest 14 dager etter at selgeren fikk beskjeden, men selgeren kan vente til varen er mottatt eller du har vist at den er sendt.

Beskjeden: skjema eller e-post

Angrerettloven § 20 sier at du bruker angreretten ved å gi melding til den næringsdrivende før angrefristen er ute. Meldingen kan gis på to måter:

«Meldingen kan fremsettes ved bruk av utfylt angreskjema eller ved fremsettelse av annen utvetydig erklæring.»

Selgeren har plikt til å gi deg et standardisert angreskjema før kjøpet (§ 8 første ledd bokstav h). Du har derimot ingen plikt til å bruke det. En «utvetydig erklæring» er en melding der det går klart fram at du vil gå fra kjøpet. Skriv for eksempel: «Jeg angrer kjøpet av jakke, ordrenummer 123456, mottatt 12. oktober 2026, og bruker angreretten etter angrerettloven.» Ta med navnet ditt, adressen og ordrenummeret, så selgeren finner kjøpet.

Gir selgeren deg mulighet til å melde fra elektronisk, for eksempel via et skjema på nettsiden, skal selgeren «umiddelbart» bekrefte på et varig medium at meldingen er mottatt (§ 20 tredje ledd). Et varig medium er noe du kan lagre uendret, som en e-post eller en PDF.

Hvorfor det ikke holder å bare sende pakken i retur

Mange nettbutikker ber deg legge en returlapp i pakken og sende den tilbake. Det fungerer ofte i praksis, men loven sier at du angrer ved å gi melding. Det er du som har bevisbyrden for at melding er gitt (§ 20 fjerde ledd). Blir pakken forsinket eller borte, eller hevder butikken at den kom etter fristen, står du sterkere med en e-post sendt innen fristen. Send derfor alltid en skriftlig beskjed, selv om du også legger returskjemaet i pakken.

Angreknappen er vedtatt – men ikke i kraft

Stortinget vedtok i juni 2026 en ny § 20 a i angrerettloven (lov 19. juni 2026 nr. 34). Den pålegger nettbutikker å ha en elektronisk angrefunksjon merket «Bekreft bruk av angrerett» eller tilsvarende. Per oktober 2026 er bestemmelsen ikke satt i kraft; loven gjelder «fra den tid Kongen bestemmer». Inntil videre kan nettbutikker velge hvordan de tar imot angremeldinger, og du kan alltid bruke e-post.

Slik regner du angrefristen

Angrefristen er 14 dager (§ 21 første ledd). For varer løper den fra den dagen du får varen i fysisk besittelse. For tjenester løper den fra avtalen ble inngått. Dagen du mottar varen, telles ikke med (§ 6 første ledd), og alle kalenderdager teller, også helger. Ender fristen på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den til nærmeste virkedag (§ 6 annet ledd).

Det er dagen du faktisk får varen som teller – ikke dagen du fikk hentemelding, og ikke dagen pakken kom til pakkeautomaten eller postkontoret. Har du bedt om at naboen skal ta imot pakken, regnes naboens mottak som ditt. Bestiller du flere varer samlet og de kommer i flere pakker, løper fristen fra du får den siste. Ved abonnement på varer, som en månedlig boks, løper fristen fra den første leveransen.

Har selgeren ikke gitt deg opplysninger om angreretten, forlenges fristen med 12 måneder etter at den opprinnelige fristen er ute (§ 21 annet ledd). Får du opplysningene i løpet av de 12 månedene, går fristen ut 14 dager etter at du fikk dem (§ 21 tredje ledd).

Returen: frist, emballasje og bevis

Etter at du har gitt beskjed, skal du sende varen tilbake «uten unødig opphold, og senest 14 dager fra melding etter § 20 ble gitt» (§ 25 første ledd). Har selgeren tilbudt seg å hente varen, trenger du ikke sende den.

Loven krever ikke at varen returneres i originalemballasjen. Det du må passe på, er at varen er forsvarlig pakket, slik at den kommer fram uten skader. Har du brukt varen mer enn det som trengs for å undersøke den, kan selgeren kreve erstatning for verdiforringelsen (§ 25 tredje ledd) – men angreretten består. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om verdiforringelse.

Ta vare på kvitteringen for innleveringen og sporingsnummeret. Det er ditt bevis for at varen er sendt, og det gir deg rett til tilbakebetaling selv om selgeren ikke har mottatt pakken ennå.

Hvem betaler returfrakten?

Hovedregelen er at du betaler de direkte kostnadene ved å sende varen tilbake (§ 25 annet ledd). Det er bare den faktiske returfrakten – ikke et ekstra «returgebyr» for butikkens arbeid. Selgeren må likevel dekke returen i to tilfeller: når selgeren har lovet å betale den (gratis retur), og når selgeren ikke har opplyst deg om at du må betale returkostnadene. Den siste regelen følger også av § 9: har selgeren ikke opplyst om returkostnadene før kjøpet, slipper du dem.

Store varer som ikke kan sendes i posten, kan bli dyre å returnere. Skal du betale returen, må selgeren ha opplyst om det før kjøpet (§ 8 første ledd bokstav i). Mer om dette finner du i artikkelen om returgebyr og returfrakt.

Tilbakebetalingen: hva, når og hvordan

Når du angrer, skal selgeren betale tilbake «alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren» (§ 24 første ledd). Det omfatter også frakten du betalte for standardlevering. Har du selv valgt en dyrere leveringsmåte, må du dekke merkostnaden.

Et eksempel: Du kjøper en jakke til 1 200 kroner. Standardfrakten er 49 kroner, men du velger hjemlevering på kvelden til 129 kroner. Du angrer og sender jakken tilbake. Selgeren skal da betale tilbake 1 249 kroner – prisen pluss det standardfrakten ville kostet. De 80 kronene ekstra for kveldslevering må du bære selv, og har butikken opplyst om at du betaler returen, betaler du også den.

Pengene skal tilbake «uten unødig opphold, og senest 14 dager» fra selgeren fikk beskjeden din (§ 24 annet ledd). De skal tilbakeføres med samme betalingsmiddel som du brukte, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt med deg, og du skal ikke betale gebyr for tilbakebetalingen. Selgeren kan altså ikke gi deg en tilgodelapp eller et gavekort i stedet for pengene uten at du går med på det – se også penger tilbake eller tilgodelapp.

Selgeren kan vente på varen

Fristen på 14 dager løper fra beskjeden, ikke fra selgeren får varen. Men selgeren har en sikkerhetsventil:

Etter § 24 tredje ledd kan selgeren holde tilbakebetalingen tilbake til varen er mottatt, eller til du har lagt fram dokumentasjon på at den er sendt. Det gjelder ikke når selgeren har tilbudt seg å hente varen. Sender du sendingsbeviset til selgeren samme dag som du leverer pakken, har selgeren altså ikke lenger grunn til å vente.

Har du betalt med delbetaling eller kreditt som selgeren har ordnet gjennom et finansieringsselskap, faller kredittavtalen bort uten kostnad for deg når du angrer (§ 27).

Når selgeren ikke betaler

Hjelper ikke det, kan du sende saken til mekling hos Forbrukertilsynet. Det koster 269 kroner i 2026. Blir dere ikke enige, kan saken gå videre til Forbrukerklageutvalget (FKU) for 1 345 kroner i 2026. Tvister om angrerett hører uttrykkelig under FKU. Slik fungerer klagegangen: Forbrukerklageutvalget. Handlet du fra en nettbutikk i et annet EU/EØS-land, kan Forbruker Europa hjelpe gratis.

Kjøp i fysisk butikk er et eget tema: Der finnes ingen lovfestet angrerett, og det er butikkens egne vilkår om bytte og retur som gjelder. Du kan lese mer om det i bytterett og angrerett.

For selgeren: dette må du gjøre

Driver du nettbutikk, er det du som må sørge for at kunden får opplysninger om angreretten og et angreskjema før kjøpet. Unnlater du det, forlenges kundens angrefrist med inntil 12 måneder, og du kan ikke kreve erstatning for verdiforringelse (§ 25 tredje ledd). Du må også opplyse om at kunden skal betale returfrakten dersom du vil at kunden skal gjøre det. Pliktene er samlet i angrerett for nettbutikker.