Har du angrerett når du handler i butikk?

Handler du i en vanlig butikk, har du ingen lovfestet angrerett eller bytterett. Det er butikken som bestemmer om du får bytte eller levere tilbake. Unntak gjelder når du ble oppsøkt og tatt med inn, og ved kjøp på messer, stander og hjemme.

Nei, du har ikke angrerett når du kjøper noe i en vanlig butikk. Angrerettloven gjelder bare kjøp på nett, per telefon og andre former for fjernsalg, og salg utenfor selgerens faste forretningslokaler – for eksempel på døren eller på en messe. Står du i butikken og kjøper en jakke, en TV eller en sofa, er kjøpet bindende. Får du likevel bytte eller levere tilbake, er det fordi butikken frivillig har lovet det. Det løftet må butikken holde, på de vilkårene den har gitt.

Hvorfor er det ingen angrerett i butikk?

Angrerettloven gjelder etter § 1 bare når avtalen «inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler». Et vanlig butikkjøp er ingen av delene. Det er ikke fjernsalg, fordi du og selgeren er fysisk til stede samtidig. Og det er ikke salg utenom faste forretningslokaler, fordi butikken er nettopp selgerens faste lokale.

Begrunnelsen er at angreretten skal veie opp for to situasjoner der forbrukeren er i en svakere posisjon: når du ikke kan se og prøve varen før kjøpet (fjernsalg), og når du blir overrumplet av en selger et sted du ikke regnet med å handle (dørsalg og lignende). I butikken kan du se på varen, spørre, prøve og gå derfra uten å kjøpe. Lovgiveren har derfor ment at du ikke trenger en rett til å angre.

Forbrukertilsynet sier det rett ut:

«Handler du i butikk har du ingen lovfestet rett til å bytte. Det er butikken selv som bestemmer om du får levere tilbake eller bytte varen, og eventuelt hvor lang tid du har på å ombestemme deg.»

Forbrukerkjøpsloven bekrefter det samme fra en annen kant. Etter § 42 har du ingen alminnelig rett til å levere tilbake en vare uten feil etter at den er levert – bare når du hever kjøpet på grunn av en mangel eller forsinkelse, når du har angrerett, eller når retur er avtalt.

Bytterett og åpent kjøp: frivillig, men bindende

De fleste butikker lar deg likevel bytte varer, ofte innen 14 eller 30 dager, og mange gir «åpent kjøp» der du kan få pengene tilbake. Forbrukerrådet beskriver bytterett som noe som ikke er lovbestemt, men så vanlig at du kan regne med det – og legger til at det er butikken som setter betingelsene.

Det betyr to ting:

• Butikken bestemmer vilkårene. Den kan si at varen må være ubrukt med lapper på, at du må ha kvittering eller byttelapp, at salgsvarer ikke byttes, eller at du bare får tilgodelapp og ikke penger. Det er lov.
• Butikken må holde det den har lovet. Står det «30 dagers åpent kjøp» på kvitteringen, byttelappen, et skilt i butikken eller i reklamen, er det en del av avtalen. Butikken kan ikke trekke løftet tilbake når du kommer for å bruke det. Å gi uriktige opplysninger om dine rettigheter, «herunder rett til omlevering eller tilbakebetaling», er dessuten villedende markedsføring (markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav g).

Har butikken lovet åpent kjøp uten å si hvordan du får pengene tilbake, finnes det ingen lovregel som sier at det må skje til samme kort. Kravet om tilbakebetaling med samme betalingsmiddel gjelder bare ved angrerett. Les mer om åpent kjøp og om penger tilbake eller tilgodelapp.

Når du leverer tilbake en vare og får pengene, ber butikken ofte om navn og telefonnummer. Det har en forklaring: bokføringsforskriften § 5-3-7 krever at tilbakebetaling til kunde, også ved retur, dokumenteres med kundens signatur og telefonnummer.

Unntak: når et kjøp i butikken likevel gir angrerett

Det finnes situasjoner der du står i en butikk, men likevel har angrerett. Avgjørende er ikke hvor du står, men hvordan avtalen ble inngått.

Du ble oppsøkt et annet sted og tatt med inn

Definisjonen av salg «utenom faste forretningslokaler» i angrerettloven § 5 bokstav d omfatter også avtaler inngått i butikken «umiddelbart etter en personlig og individuelt rettet henvendelse til forbrukeren» et annet sted. Departementets veileder om angrerett gir eksempler: Blir du stoppet av en selger på torget eller gata under markedsdager og tatt med inn i butikken like ved, der du inngår avtalen, har du angrerett. Det samme gjelder hvis du blir oppsøkt hjemme og overtalt til å bli med til butikken med en gang.

Unntaket har klare grenser. At noen deler ut brosjyrer på gata, er ikke en personlig henvendelse. Og venter du med å gå til butikken for å tenke deg om, er kjøpet ikke inngått «umiddelbart» etter henvendelsen – da er det et vanlig butikkjøp.

Du kjøpte på en messe, en stand eller et marked

Kjøper du noe på en messe, et kjøpesenterstand eller et marked fra en selger som ikke vanligvis holder til der, er det normalt salg utenom faste forretningslokaler, og du har 14 dagers angrerett. Men ikke alltid. Faste forretningslokaler omfatter også «flyttbare forretningslokaler for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis utøver sin virksomhet» (§ 5 bokstav c). Veilederen nevner at markedsboder og varevogner som er selgerens faste utsalgssted, og salgsmesser som er en etablert salgskanal for selgeren, kan regnes som faste forretningslokaler. Den faste fiskebilen på torget er altså ikke det samme som en bilforhandler som stiller ut på en båtmesse én helg i året.

Er samlet pris, inkludert frakt og tillegg, 300 kroner eller mindre, gjelder ikke loven ved salg utenom faste forretningslokaler (§ 2 bokstav g).

Salg hjemme hos deg eller andre

Kjøper du noe hjemme – av en dørselger, en selger du har invitert, eller på et salgsparty hjemme hos en venn – har du angrerett. Det gjelder også når du selv ba selgeren komme. Forbrukertilsynet skriver i veiledningen om dørsalg at reglene gjelder «også hvor forbrukeren har bedt om hjemmebesøk». Det gamle unntaket for hjemmebesøk etter forbrukerens egen anmodning er borte; det eneste som er igjen, er hastereparasjoner du selv har bedt om (angrerettloven § 22 bokstav i). Mer om dette i telefonsalg og dørsalg.

Salgsturer og utflukter

Arrangerer selgeren en tur – en busstur, en sightseeing eller en annen fritidsaktivitet – for å selge varer underveis, regnes det som salg utenom faste forretningslokaler. Det gjelder ikke når turen bare er transport til selgerens butikk.

Bestilt på nett, hentet i butikken

Har du bestilt og betalt på nett og henter varen i butikken, er avtalen inngått ved fjernsalg. Da har du angrerett, selv om du fysisk står i butikken når du får varen. Det samme gjelder hvis du bare var innom butikken for å se på varen, men inngikk selve avtalen senere per e-post eller telefon. Se angrerettloven forklart.

Bestilt i butikken, levert senere: avbestilling

Bestiller du en vare i butikken som skal leveres senere – en sofa, et kjøkken eller en vaskemaskin – har du ikke angrerett. Men så lenge varen ikke er levert, kan du avbestille. Etter forbrukerkjøpsloven § 41 kan selgeren da ikke kreve at du tar imot varen og betaler for den. Selgeren kan i stedet kreve erstatning for det tapet avbestillingen påfører butikken, eller et avtalt avbestillingsgebyr som ikke er høyere enn en normal erstatning. For en vare butikken lett kan selge til en annen, kan tapet være lite. For en sofa som allerede er produsert i det stoffet du valgte, kan det være stort.

Har varen en feil? Da er det reklamasjon

At du ikke har angrerett, betyr ikke at du står uten rettigheter. Har varen en feil, kan du reklamere etter forbrukerkjøpsloven, uansett hva butikken har sagt om bytte. Reklamasjon har ingenting med å angre å gjøre: det handler om at varen ikke er slik den skal være. Da kan du kreve retting, ny vare, prisavslag eller å heve kjøpet. Reklamasjonsretten gjelder også salgsvarer og varer kjøpt med «salgsvarer byttes ikke» på kvitteringen. Les mer om hvordan du reklamerer.

Julegaver og gavekvittering

Mange butikker forlenger byttefristen før jul, slik at gaver kjøpt i november kan byttes i januar. Det er frivillig og følger av butikkens egne vilkår. Forbrukerrådet råder til å ta med byttelapp eller kvittering. Det finnes ingen kilde for at det har oppstått noen «sedvane» som gir rett til å bytte julegaver uten slike lapper. Får du tilgodelapp, gjelder den i tre år hvis ikke noe annet står på den. Les mer om bytte av julegaver og om gavekort og tilgodelapp.