Kjøpsloven § 39: Når kan du heve kjøpet – og hvilken frist gjelder?

Etter kjøpsloven § 39 kan du heve kjøpet når mangelen er et vesentlig kontraktbrudd. Du må også gi selgeren melding om hevingen innen rimelig tid. Ellers tapes retten, selv om mangelen er alvorlig.

Å heve et kjøp betyr å gjøre det om: du leverer tingen tilbake og får pengene igjen. Etter kjøpsloven § 39 er det to vilkår. Mangelen må utgjøre et vesentlig kontraktbrudd, og du må gi selgeren melding om heving innen rimelig tid etter at du fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen. Det andre vilkåret blir ofte glemt, og det er der mange saker går tapt. Paragrafen gjelder kjøp mellom privatpersoner og mellom bedrifter. Ved kjøp i butikk gjelder forbrukerkjøpsloven § 32, der terskelen er lavere.

Ordlyden

«(1) Kjøperen kan heve kjøpet dersom mangelen medfører vesentlig kontraktbrudd. (2) Kjøperen kan ikke heve kjøpet med mindre han gir selgeren melding om heving innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen, eller etter utløpet av den frist som kan følge av krav eller melding etter §§ 34 eller 36. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»

Paragrafen har ikke vært endret siden loven trådte i kraft 1. januar 1989. Lovteksten bruker ordet «kontraktbrudd», uten s. Mange skriver «kontraktsbrudd», og det betyr det samme.

Første ledd: vesentlig kontraktbrudd

Heving er det mest inngripende kravet kjøperen har. Selgeren må ta tingen tilbake og betale tilbake, ofte lenge etter handelen. Derfor krever loven mer enn at tingen har en mangel. Mangelen må være så alvorlig at den gir et vesentlig kontraktbrudd.

Kjøpsloven definerer ikke begrepet. Vurderingen er konkret og knyttet til det enkelte kjøpet. Spørsmålet er hvor alvorlig mangelen er for kjøperen, sett opp mot det som ble avtalt. Det har betydning hva det vil koste og hvor lang tid det tar å få mangelen utbedret, om selgeren har tilbudt avhjelp, og om tingen fortsatt kan brukes til det den ble kjøpt for. Begrepet er forklart nærmere i vesentlig kontraktsbrudd i kjøpsloven.

Noen eksempler som viser spennet:

• En bruktbil som ble solgt med en kjørelengde på 120 000 kilometer, viser seg å ha gått 280 000. Avviket gjelder en egenskap som har stor betydning for verdien og for hva kjøperen kan forvente av bilen. Det taler sterkt for vesentlig kontraktbrudd.
• En brukt sofa har en løs søm som kan sys på en time. Det er en mangel, men den gir ikke grunnlag for heving.
• Et parti emballasje til en matprodusent har feil mål og passer ikke i pakkemaskinen. Kjøperen kan ikke bruke varen i det hele tatt. Det taler for vesentlig kontraktbrudd, særlig hvis selgeren ikke kan levere riktig vare i tide.

Forbrukerklageutvalget (FKU) har vurdert dette i en sak om hundekjøp mellom privatpersoner. I FKU-sak 61173 (vedtak 17. desember 2025) var det usikkerhet om avstamningen, og Norsk Kennel Klub hadde ilagt avlssperre. FKU mente at det var en mangel, men at hevingsvilkåret ikke var oppfylt, og at mangelen kunne avhjelpes med et prisavslag på halve kjøpesummen. Saken er omtalt i kjøp av hund, katt og hest.

Forholdet til retting og omlevering (§§ 34, 36 og 37)

Etter kjøpsloven er heving ofte ikke det første steget. § 37 første ledd sier at kjøperen kan kreve prisavslag eller heve når retting eller omlevering «ikke kommer på tale eller ikke blir foretatt innen rimelig tid etter at kjøperen har klaget over mangelen». Selgeren har også rett til å rette eller omlevere selv om kjøperen ikke krever det, så lenge det skjer uten vesentlig ulempe for kjøperen (§ 36 første ledd). Avslår kjøperen avhjelp han plikter å ta imot, kan han ikke heve (§ 37 første ledd annet punktum).

At selgeren kan rette mangelen, har derfor også betydning for om kontraktbruddet er vesentlig. En alvorlig feil som selgeren raskt og forsvarlig utbedrer, gir sjelden grunnlag for heving. Avvises tilbudet om retting, eller mislykkes rettingen, stiller saken seg annerledes. Se kjøpsloven § 34 om retting og omlevering.

Dette forklarer også slutten av første punktum i annet ledd. Har kjøperen krevd retting, eller selgeren meldt at han vil rette innen en bestemt tid, løper fristen for hevingsmeldingen først fra fristen for avhjelp er ute.

Annet ledd: hevingsmeldingen

Kjøperen kan ikke heve uten å gi selgeren melding om heving «innen rimelig tid». Det er en egen melding, i tillegg til reklamasjonen etter § 32. En reklamasjon der du skriver at «bilen har motorfeil», er ikke en hevingsmelding. Du må si at du hever kjøpet.

Fristen løper fra du «fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen». Hva som er rimelig tid, beror på skjønn, akkurat som for reklamasjonsfristen. Den som får klar beskjed fra et verksted om at bilen har en alvorlig motorskade, og deretter bruker bilen i flere måneder før han sier fra, risikerer at hevingsretten er tapt. Det gjelder selv om mangelen klart var vesentlig. Reklamasjonsreglene står i kjøpsloven §§ 31 og 32.

Unntaket i siste punktum gjelder selgere som har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro. Da tapes ikke hevingsretten selv om meldingen kommer sent.

Når kjøpet er hevet: oppgjøret etter §§ 64–66

Når kjøpet er hevet, faller plikten til å oppfylle bort, og begge parter skal levere tilbake det de har fått (§ 64). Hver part kan holde tilbake sin ytelse til den andre leverer sin.

§ 65 regulerer pengene:

«(1) Heves kjøpet, skal kjøperen godskrive selgeren avkasting som han har hatt av tingen og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han ellers har hatt av den. (2) Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter han å betale rente etter § 71 fra den dag han mottok betalingen.»

To ting er viktige her. Kjøperen må betale for «vesentlig nytte», for eksempel når en bil er kjørt mange tusen kilometer før hevingen. Vanlig, kortvarig bruk gir normalt ikke noe vederlag. Og selgeren skal betale forsinkelsesrente fra den dagen han fikk betalt, ikke fra hevingen. Det er en annen regel enn ved forbrukerkjøp, der renten ved mangel som hovedregel løper fra reklamasjonsdagen. Søsternettstedet vårt har regneeksempler og gjeldende satser i kjøpsloven og renter.

Etter § 66 forutsetter heving at tingen kan leveres tilbake «i vesentlig samme stand og mengde». Retten tapes likevel ikke når endringen skyldes tingens egen beskaffenhet, nødvendig undersøkelse eller at tingen er solgt eller brukt videre før mangelen burde vært oppdaget. Den tapes heller ikke hvis kjøperen erstatter verdireduksjonen.

Vil du kreve erstatning i tillegg til heving, for eksempel for verkstedregninger, er det § 40 som gjelder. Se kjøpsloven § 40 om erstatning.

Heving ved forsinkelse og når kjøperen ikke betaler

§ 39 gjelder mangler. Kommer tingen for sent, gjelder § 25: heving ved vesentlig kontraktbrudd eller når en rimelig tilleggsfrist er oversittet. Fristen for å heve står i § 29. Når det er kjøperen som ikke betaler, kan selgeren heve etter § 54. Kapittel XV om internasjonale kjøp hadde tidligere egne regler om vesentlig kontraktbrudd, men de ble opphevet 1. november 2014. Nå gjelder FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG) som norsk lov (§ 87).

Bruktbil: det vanligste hevingstilfellet

De fleste hevingssaker mellom privatpersoner gjelder bil. Her møtes § 39 med «som den er»-regelen i § 19. Er bilen solgt «som den er», må det først være en mangel etter et av unntakene i § 19. Deretter må mangelen være et vesentlig kontraktbrudd. Vår eldre artikkel om heving av bruktbilkjøp mellom private gir praktiske råd, men husk hevingsmeldingen i § 39 annet ledd og oppgjøret i § 65. Bilspørsmålene er samlet i heve bilkjøp.