Kjøpsloven § 34: Når kan du kreve at selgeren retter feilen eller leverer en ny ting?

Etter kjøpsloven § 34 kan kjøperen kreve at selgeren retter mangelen for egen regning, med mindre det volder selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Omlevering krever vesentlig mangel og kan ikke kreves for en bestemt brukt ting.

Kjøpsloven § 34 gir kjøperen rett til å kreve at selgeren retter en mangel for egen regning, altså reparerer den. Grensen er at rettingen ikke må «volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». Selgeren kan velge å levere en ny ting i stedet. Kjøperen kan selv kreve en ny ting, omlevering, men bare når mangelen er vesentlig, og ikke når kjøpet gjelder en bestemt ting som ikke kan erstattes, som en bestemt bruktbil. Retter selgeren ikke, kan kjøperen få feilen utbedret selv og kreve utgiftene dekket. Retting og omlevering kalles samlet avhjelp.

Paragrafen gjelder kjøp etter kjøpsloven: mellom privatpersoner, mellom næringsdrivende og når en privatperson selger til en bedrift. Den har ikke vært endret siden kjøpsloven trådte i kraft 1. januar 1989. Ved forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven § 29, som er bygd annerledes.

Ordlyden

«(1) Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rekning retter mangel dersom dette kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selgeren kan isteden foreta omlevering etter § 36. (2) Kjøperen kan kreve omlevering når mangelen er vesentlig. Dette gjelder ikke dersom det foreligger hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen. (3) Oppfyller ikke selgeren sin plikt til å rette eller omlevere, kan kjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet.»

Lovteksten er på bokmål og bruker «urimelig kostnad eller ulempe». Du ser ofte formen «urimeleg» i søk, men den står ikke i den gjeldende teksten på Lovdata.

Første ledd: retting – og grensen «urimelig kostnad eller ulempe»

Utgangspunktet er at selgeren skal rette mangelen «for egen rekning». Kjøperen skal ikke betale for deler, arbeid eller frakt som rettingen krever.

Grensen er at rettingen kan skje «uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». Loven sier ikke hvor grensen går, så det beror på en konkret vurdering. Naturlige momenter er hva rettingen koster sammenlignet med tingens verdi og med det kjøperen taper ved å la være, og hvor praktisk det er for selgeren å gjennomføre den. Hvis en reparasjon vil koste mer enn hele kjøpesummen, eller selgeren mangler kompetanse og utstyr helt, er det nærliggende at kostnaden eller ulempen er urimelig. Er rettingen urimelig, faller retten til å kreve retting bort. Kjøperen har da i stedet krav på prisavslag eller heving etter § 37.

Mellom privatpersoner er det sjelden selgeren selv kan rette. En privatperson som har solgt en brukt båtmotor, er sjelden mekaniker. Retting skjer i praksis ved at selgeren betaler et verksted. Mellom bedrifter er retting vanligere. En leverandør av industrimaskiner har ofte serviceteknikere og reservedeler.

Selgerens rett til å omlevere i stedet

Andre punktum gir selgeren rett til å levere en ny ting i stedet for å rette. Det skjer etter reglene i § 36, som også gir selgeren rett til å avhjelpe selv om kjøperen ikke ber om det:

«Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad rette mangel eller foreta omlevering, når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren.»

Dette er en stor forskjell fra forbrukerkjøp. Etter forbrukerkjøpsloven § 29 er det forbrukeren som velger mellom retting og omlevering. Etter kjøpsloven har selgeren mer styring, og kjøperen kan ikke uten videre avvise et forsvarlig tilbud om avhjelp. Avslår kjøperen avhjelp han plikter å ta imot, mister han retten til prisavslag og heving (§ 37 første ledd annet punktum).

Annet ledd: omlevering krever vesentlig mangel

Kjøperen kan kreve en ny ting bare når «mangelen er vesentlig». Ved forbrukerkjøp finnes ikke et slikt vilkår. Bakgrunnen er at omlevering kan være dyrt for selgeren. Tingen må hentes tilbake, og en ny må skaffes.

Leddet har to unntak.

Hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Henvisningen er til regelen om oppfyllelse ved forsinkelse. Selgeren slipper når det foreligger «en hindring som selgeren ikke kan overvinne», eller når oppfyllelsen «vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller» (§ 23 første ledd). Her er terskelen vesentlig misforhold, som er høyere enn «urimelig kostnad» i første ledd.

Ting som ikke kan erstattes. Omlevering kan heller ikke kreves når tingen «foreligger ved kjøpet» og ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen. Dette gjelder de fleste privatkjøp. En bestemt brukt bil, et maleri eller en hund er valgt ut som det individet de er. Det finnes ikke en «tilsvarende» bil med samme historikk og stand. Ved slike kjøp er det i praksis retting, prisavslag eller heving som er aktuelt.

Ved kjøp av ting etter beskrivelse, som 500 meter av en bestemt kabeltype eller 20 identiske kontorstoler, kan omlevering derimot være naturlig.

Tredje ledd: kjøperen retter selv – og sender regningen

Gjør ikke selgeren det han skal, kan kjøperen få mangelen rettet og kreve «sine forsvarlige utgifter» dekket. Det er en form for erstatning, men den er knyttet direkte til avhjelpen.

Et eksempel: Du kjøper en brukt tilhenger av en privatperson for 18 000 kroner. Det viser seg at bremsene er slitt ned, selv om selgeren skrev at de var nye. Du reklamerer og krever retting. Selgeren svarer ikke. Etter tre uker får du et verksted til å bytte bremsene for 4 200 kroner. Var utgiften forsvarlig, altså en vanlig pris for en nødvendig reparasjon, kan du kreve 4 200 kroner av selgeren etter § 34 tredje ledd.

To ting kan felle kravet. Utgiften må være «forsvarlig». Du kan ikke velge den dyreste løsningen eller oppgradere tingen på selgerens regning. Og selgeren må normalt ha fått mulighet til å rette først. Etter § 36 tredje ledd kan selgeren likevel ikke påberope at han ikke fikk rette, hvis kjøperen har fått mangelen rettet og det «etter forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet». Det kan være aktuelt ved akutte feil, som en lekkasje som gjør skade.

Fristen i § 35: kravet må meldes

Retten til retting og omlevering kan tapes hvis den ikke kreves i tide:

«Kjøper taper sitt krav på retting eller omlevering dersom han ikke gir selgeren melding om kravet sammen med reklamasjon etter § 32 eller innen rimelig tid deretter.»

Det er altså ikke nok å reklamere og si hva som er feil. Du må også si at du krever retting eller omlevering, enten i reklamasjonen eller innen rimelig tid etterpå. Unntaket er når selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro. Reklamasjonsreglene står i kjøpsloven §§ 31 og 32.

Når avhjelp ikke skjer: prisavslag eller heving

Etter § 37 kan kjøperen kreve prisavslag eller heve kjøpet dersom retting eller omlevering «ikke kommer på tale» eller ikke blir gjort «innen rimelig tid etter at kjøperen har klaget over mangelen». Avhjelp er derfor ofte et første steg før de andre kravene.

Prisavslaget regnes forholdsmessig (§ 38). Har du betalt 36 000 kroner for en ting som uten mangel er verdt 40 000 kroner og med mangel 32 000 kroner, blir nedsatt pris 36 000 × 32 000 / 40 000 = 28 800 kroner. Avslaget blir 7 200 kroner. Ofte brukes reparasjonskostnaden som et uttrykk for verdiforskjellen. Se hvordan prisavslag beregnes.

Heving krever i tillegg vesentlig kontraktbrudd. Det står i kjøpsloven § 39. Erstatning for tap utover selve rettingen følger kjøpsloven § 40.

Kjøpsloven § 34 og forbrukerkjøpsloven § 29

Forbrukerreglene er gjennomgått i retting og omlevering ved forbrukerkjøp. Er du en butikk som må ta en reklamasjon videre til leverandøren, gjelder kjøpsloven mellom dere. Se regress mot leverandøren.