Kjøpsloven § 31 og § 32: Undersøkelsesplikt og reklamasjonsfrist ved kjøp mellom private og bedrifter

Etter kjøpsloven må kjøperen undersøke tingen så snart det er rimelig høve, reklamere innen rimelig tid etter at feilen ble eller burde blitt oppdaget, og senest to år etter overtakelsen. Det finnes ingen minstefrist på to måneder.

Kjøpsloven § 31 og § 32 avgjør om du har klaget tidsnok. Etter § 31 skal du undersøke tingen etter levering så snart det er rimelig høve til det. Etter § 32 må du gi selgeren beskjed om mangelen «innen rimelig tid» etter at du oppdaget den eller burde ha oppdaget den. Det kalles å reklamere. I tillegg gjelder en absolutt frist på to år fra den dagen du overtok tingen. Fristene gjelder alle kjøp etter kjøpsloven, både mellom privatpersoner og mellom bedrifter. Er fristen ute, mister du retten til å gjøre mangelen gjeldende, selv om kravet ellers var godt.

Begge paragrafene er uendret siden 2002. Da ble forbrukerreglene tatt ut og lagt inn i forbrukerkjøpsloven. Kjøper du som forbruker av en butikk, gjelder forbrukerkjøpsloven § 27 i stedet, med andre frister.

§ 31: undersøkelse etter levering

«(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier. (2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet, kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet. (3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet.»

Første ledd er det viktigste. Det sier ikke at kjøperen taper noe hvis han ikke undersøker. Men undersøkelsesplikten påvirker når kjøperen «burde ha oppdaget» mangelen etter § 32. Fra det tidspunktet begynner reklamasjonsfristen å løpe. Den som lar en kjøpt tilhenger stå urørt i tre måneder, kan ikke regne fristen fra dagen han først oppdaget at lysene ikke virket, hvis feilen ville vært synlig ved en vanlig kontroll etter levering.

«Slik god skikk tilsier» betyr at kravet varierer. En privatperson som kjøper en brukt mobil, må slå den på, sjekke skjermen og prøve kameraet. En bedrift som mottar en leveranse råvarer, må gjøre den kontrollen som er vanlig i bransjen, og stikkprøver kan være nødvendig. Kjøpsloven 1907 hadde egne strenge regler for handelskjøp. De er opphevet. I dag avgjør «god skikk» og omstendighetene hvor grundig undersøkelsen skal være.

Annet og tredje ledd gjelder ting som skal fraktes. Kjøperen kan vente til tingen er framme, og ved videresending til tingen er kommet til det nye bestemmelsesstedet, hvis selgeren kjente eller burde kjent til muligheten for videresending. Det er mest praktisk mellom bedrifter.

§ 31 må ikke forveksles med § 20. § 20 handler om undersøkelse før kjøpet, og der har kjøperen ingen plikt. Men gjør han en undersøkelse, eller unnlater han uten rimelig grunn å følge selgerens oppfordring om å undersøke, kan han ikke klage på det han burde ha oppdaget.

§ 32: reklamasjonsfristene

«(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. (2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.»

Paragrafen har bare to ledd. Det finnes ingen egen regel for handelskjøp i et tredje ledd, selv om det står på enkelte nettsider. I lovteksten fra 1988 var tredje ledd en forbrukerregel med femårsfrist for ting som skulle vare vesentlig lenger. Den ble opphevet 1. juli 2002 og videreført i forbrukerkjøpsloven.

Første ledd: den relative fristen

Fristen er «rimelig tid». Den begynner å løpe når kjøperen oppdaget mangelen, eller da han burde ha oppdaget den. Det siste knytter seg til undersøkelsen i § 31.

Hva som er rimelig tid, står ikke i loven. I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven beskriver departementet kjøpslovens regel slik:

«Spørsmålet om hva som er rimelig tid, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet, hvor blant annet varens art, kjøperens og selgerens stilling og spørsmålets kompleksitet og omfang har betydning.»

Departementet gjenga også et høringsnotat om at fristen etter kjøpsloven i mange tilfeller kan være kortere enn to måneder. Den tomånedersregelen mange kjenner fra butikkjøp, står i forbrukerkjøpsloven § 27 og gjelder ikke etter kjøpsloven. Mellom profesjonelle parter blir fristen normalt kortere enn mellom privatpersoner, fordi «kjøperens og selgerens stilling» teller. Et bestemt antall uker kan likevel ikke oppgis som regel.

Det praktiske rådet er enkelt: reklamer med en gang du ser feilen. Det koster ingenting å sende en kort melding, og det kan koste hele kravet å vente på en verkstedrapport.

Hva meldingen må inneholde

Meldingen må angi «hva slags mangel det gjelder». Det holder å beskrive feilen så selgeren forstår hva det er snakk om, for eksempel at «motoren ryker blått ved kaldstart» eller at «12 av 40 paller har fuktskadet emballasje». Du trenger ikke si hvilket krav du har. Forarbeidene beskriver kjøpslovens regel slik at det er tilstrekkelig å angi at kjøperen vil gjøre mangelen gjeldende.

Men to andre paragrafer krever egne meldinger innen rimelig tid:

• Retting eller omlevering må kreves «sammen med reklamasjon etter § 32 eller innen rimelig tid deretter» (§ 35). Se kjøpsloven § 34.
• Heving krever melding om heving innen rimelig tid (§ 39 annet ledd). Se kjøpsloven § 39.

Meldingen kan være muntlig, men skriftlig er lettere å bevise. Etter kjøpsloven § 82 regnes en melding som er sendt på en forsvarlig måte, som gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer fram. Du må likevel kunne vise at den ble sendt. En mal finner du i reklamasjonsbrev med eksempler.

Annet ledd: den absolutte toårsfristen

Uansett når mangelen blir oppdaget, må det reklameres innen to år «etter den dag da han overtok tingen». Fristen regnes fra overtakelsen, ikke fra kjøpsdatoen eller betalingen. Hentet du en tilhenger 14. mars 2025 som du kjøpte og betalte 2. mars, er det overtakelsen 14. mars som teller. Fristen løper ut i mars 2027.

Kjøpsloven har ingen femårsfrist. Det gjelder også for dyre og langvarige ting som bruktbil, båt og maskiner. Femårsfristen står bare i forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd.

Toårsfristen kan forlenges ved avtale. Har selgeren gitt garanti eller på annen måte påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid, gjelder den lengre perioden (annet ledd annet punktum). Om garantier, se hva en garanti er verdt.

§ 33: når fristene ikke gjelder

«Uansett §§ 31 og 32 kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.»

Unntaket gjelder både den relative fristen og toårsfristen. Det er ment for selgere som har skjult feil eller handlet klart klanderverdig, for eksempel ved å skru tilbake en kilometerteller eller male over en kjent råteskade. Det er kjøperen som må sannsynliggjøre at selgeren har opptrådt slik. Terskelen er høy, og vanlig uaktsomhet er ikke nok.

Også rettsmangler er unntatt fra toårsfristen. Har en tredjeperson eiendomsrett eller panterett i tingen, for eksempel en bil med salgspant, gjelder ikke fristen i § 32 annet ledd (§ 41 første ledd).

Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven side om side

Mellom bedrifter er standardvilkår ofte avgjørende. Mange avtaler har kortere frister enn loven, og det er lov etter § 3. Se reklamasjon mellom bedrifter.

Reklamasjon er ikke det samme som foreldelse

Fristene i § 32 avgjør om du har klaget tidsnok til selgeren. I tillegg kan selve kravet foreldes etter foreldelsesloven hvis du ikke følger det opp. Det er to forskjellige frister. Når du har reklamert i tide, må du derfor fortsatt passe på at kravet ikke blir foreldet før saken er løst. Se foreldelse av krav ved kjøp.

For den praktiske framgangsmåten ved kjøp fra en privatperson, se reklamasjon ved privatkjøp.