Forbrukerkjøpsloven § 27: Reklamasjonsfristene forklart

Forbrukerkjøpsloven § 27 sier at du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen – aldri kortere enn to måneder – og senest to år etter levering, eller fem år for varer som er ment å vare vesentlig lenger.

Forbrukerkjøpsloven § 27 inneholder reklamasjonsfristene – de fristene du må overholde for å beholde rettighetene dine når en vare har en mangel. Det er to frister som løper samtidig, og du må overholde begge:

• En relativ frist: Du må si fra «innen rimelig tid» etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Den fristen er aldri kortere enn to måneder fra du faktisk oppdaget den.
• En absolutt frist: Du må uansett reklamere senest to år etter at varen ble levert – eller fem år hvis varen, eller deler av den, ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger.

Reklamerer du for sent, taper du retten til å gjøre mangelen gjeldende. Unntaket er når selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller uredelig. Nedenfor går vi gjennom paragrafen ledd for ledd, med gjeldende ordlyd fra Lovdata.

Har § 27 endret seg?

Paragrafnummeret er uendret, og det samme er hovedinnholdet. Ved lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2024 (lov 16. juni 2023 nr. 60) ble det likevel gjort justeringer:

• Den absolutte fristen regnes nå fra da tingen «ble levert». Tidligere sto det «etter at forbrukeren overtok tingen». I de fleste kjøp er det samme dag, men for ting med digitale elementer eller ting som skal installeres av selgeren, krever levering etter § 7 også at den digitale ytelsen er gjort tilgjengelig eller tingen installert.
• Det kom en egen regel om oppdateringer og digitale ytelser som leveres løpende.

Endringene gjelder avtaler inngått fra og med 1. januar 2024. Toårs- og femårsfristene og tomånedersminimumet er de samme som før.

Første ledd: «innen rimelig tid» – og aldri under to måneder

«Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.»

Første ledd definerer også selve ordet reklamasjon: en melding til selgeren om at du vil påberope deg mangelen. Det er ingen formkrav. En e-post, et skjema på nettsiden eller en samtale i butikken kan være nok, men skriftlig er lettere å bevise. Du trenger ikke på dette tidspunktet si hva du krever – bare at du mener varen har en feil du vil gjøre gjeldende.

Legg merke til de to tidspunktene i leddet:

1. «Rimelig tid» løper fra du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Har du oversett en åpenbar skade på en sofa i flere måneder, kan fristen ha begynt å løpe da du burde ha sett den.
2. Minimumsfristen på to måneder løper fra du faktisk oppdaget mangelen. Den er en garanti for forbrukeren: reklamerer du innen to måneder etter at du selv oppdaget feilen, er du alltid innenfor den relative fristen.

Kan «rimelig tid» være lenger enn to måneder? Ordlyden utelukker det ikke – to måneder er et gulv, ikke et tak. Men å regne med mer er risikabelt. Det tryggeste rådet er å reklamere så snart du oppdager feilen, og i alle fall innen to måneder.

Annet ledd: de absolutte fristene på to og fem år

«Reklamasjon må senest skje to år etter at tingen ble levert. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år. For oppdateringer og digitale ytelser som etter avtalen skal leveres løpende over en lengre periode, er fristen for å reklamere likevel like lang som denne perioden. Fristene etter første til tredje punktum gjelder ikke der selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid, eller der det foreligger en mangel etter § 16 første ledd bokstav d.»

Toårsfristen

Hovedregelen er to år fra levering. Den gjelder for varer som ikke er ment å vare vesentlig lenger enn to år ved vanlig bruk – for eksempel mange klær og forbruksvarer.

Femårsfristen

Er tingen, eller deler av den, ment å vare vesentlig lenger enn to år ved vanlig bruk, er fristen fem år. Høyesterett avklarte i HR-2007-01592-A (dom 21. september 2007) at en mobiltelefon har fem års reklamasjonsfrist. Retten la til grunn at mobiltelefoner da hadde en normal levetid på tre til fire år, og at det var vesentlig lenger enn to år. Dommen bygger på forarbeidene (Ot.prp. nr. 44 (2001–2002)), som sier at en vare som er ment å vare om lag fire år, har femårsfrist, og at tvil om hvor lenge varen er ment å vare, bør falle ut til fordel for femårsfristen.

Høyesterett la vekt på hvor lenge varen teknisk sett skal holde ved normal bruk – ikke hvor ofte folk faktisk bytter den ut fordi de vil ha en nyere modell. Om andre varetyper, som PC, TV eller hvitevarer, har femårsfrist, avgjøres etter samme mål, men det er bare mobiltelefonen Høyesterett har tatt stilling til. Du finner mer om dette i levetid og holdbarhet og om mobiler spesielt i reklamasjon på mobiltelefon.

Digitale ytelser og oppdateringer

Tredje punktum gjelder ting med digitale elementer, som en smartklokke eller en smart-TV der selgeren skal levere oppdateringer over en periode. Er perioden lengre enn to eller fem år, er reklamasjonsfristen like lang som perioden. Rene digitale ytelser – apper, strømming og programvare uten en fysisk ting – reguleres ikke av forbrukerkjøpsloven, men av digitalytelsesloven, som ikke har tilsvarende faste frister. Se digitale ytelser.

Når fristene ikke gjelder: garanti og rettsmangel

Fjerde punktum har to unntak. Har selgeren gitt en garanti eller avtalt et lengre ansvar, gjelder ikke de absolutte fristene. Du kan da reklamere innenfor garantitiden – men husk at en garanti fra produsenten ikke uten videre binder butikken (se forbrukerkjøpsloven § 18 a). Forskjellen mellom de to rettighetene er forklart i hva som skiller reklamasjonsrett og garanti.

Det andre unntaket gjelder rettsmangler etter § 16 første ledd bokstav d: at noen andre har eiendomsrett, panterett eller immaterialrett i tingen. Viser det seg etter tre år at sykkelen du kjøpte hos en bruktforhandler, var stjålet, er du ikke avskåret av toårsfristen. Den relative fristen gjelder likevel.

Regneeksempler

Fristen regnes fra leveringsdagen, ikke kjøpsdagen. Bestiller du en vare på nett 20. desember og får den 5. januar, løper fristen fra 5. januar.

Det første eksempelet viser en felle: tomånedersregelen forlenger ikke den absolutte fristen. Oppdager du feilen like før toårsfristen går ut, må du reklamere før den dagen. Det andre viser at for en mobil kjøpt i 2023 er det fortsatt god tid på den absolutte fristen – men den relative fristen kan gå ut lenge før. For sofaen spiller det ingen rolle om fristen er to eller fem år, fordi feilen viste seg tidlig. Om en sofa har femårsfrist, er ikke avklart av Høyesterett.

Tredje ledd: reklamasjon til verkstedet

«Reklamasjon kan i stedet fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler.»

Har butikken en avtale med et serviceverksted eller produsenten om å ta seg av reparasjoner, kan du reklamere direkte dit. Reklamasjonen regnes da som gitt i tide også overfor butikken. Det er praktisk for hvitevarer, der reparatøren ofte kommer hjem til deg. Vil du gå direkte på produsenten eller importøren uten slik avtale, kan du det etter § 35, og da gjelder de samme fristene.

Fjerde ledd: for sen reklamasjon – og unntaket

«Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.»

Følgen av å reklamere for sent er streng: du mister alle krav på grunn av mangelen – retting, ny vare, prisavslag, heving og erstatning. Det gjelder selv om feilen klart er en mangel.

Unntaket i annet punktum slår inn når selgeren har vært grovt uaktsom eller uredelig. Et tenkt eksempel: En bilforhandler skjuler bevisst at en bil har hatt alvorlig rustskade som er sparklet over. Da kan forhandleren ikke påberope seg at du reklamerte etter fristen. Terskelen er høy – vanlig uaktsomhet eller at selgeren burde ha visst om feilen, er ikke nok.

Tredje punktum minner om foreldelsesloven. Reklamasjonsfristen og foreldelsesfristen er to forskjellige ting, og en reklamasjon avbryter ikke foreldelsen. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Det som avbryter foreldelse, er blant annet forliksklage, stevning eller å bringe saken inn for Forbrukertilsynet. Når foreldelsesfristen begynner å løpe for et mangelskrav, kan være et vanskelig spørsmål – se foreldelse av krav ved kjøp.

Meldingen må komme fram – men risikoen er selgerens

Etter forbrukerkjøpsloven § 4 kan du påberope deg en melding som er sendt på forsvarlig måte, selv om den blir forsinket eller ikke kommer fram. Sender du en e-post til butikkens oppgitte kundeservice-adresse innen fristen, har du reklamert i tide, også om e-posten havner i et filter hos butikken. Du må likevel kunne bevise at du sendte den, så ta vare på den sendte meldingen. Mangler du kvitteringen for selve kjøpet, betyr ikke det at reklamasjonsretten er tapt – se reklamasjon uten kvittering.

Slik er det i kjøpsloven

Kjøper du av en privatperson, gjelder kjøpsloven § 32. Også der må du reklamere innen rimelig tid, og den absolutte fristen er to år. Men kjøpsloven har verken tomånedersminimumet eller femårsfristen, og du må samtidig angi hva slags mangel det gjelder. Unntaket for grov aktløshet og uredelighet fra selgeren finnes også der (kjøpsloven § 33). Se kjøpsloven § 31 og § 32.