Hopp til innholdet
For næringsdrivende og fagfolk

Forbrukerkjøpsloven § 32: Når kan du heve kjøpet?

Etter forbrukerkjøpsloven § 32 kan du heve kjøpet og få pengene tilbake når varen har en mangel, med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig. Heving ved forsinket levering står i § 23 og har andre vilkår.

Kvinne med handleposer i en rulletrapp i et kjøpesenter

Å heve et kjøp betyr å gjøre det om: du leverer varen tilbake, og selgeren betaler tilbake det du har betalt. Det er den sterkeste rettigheten du har når en vare har en mangel. Forbrukerkjøpsloven § 32 er hjemmelen, og den er bare én setning lang:

«I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig.»

Forbrukerkjøpsloven § 32

Det korte svaret er altså: Du kan heve når varen har en mangel, når vilkårene for prisavslag er oppfylt, og når selgeren ikke kan bevise at mangelen er uvesentlig. Mange leter etter regelen under «§ 23». Den paragrafen gjelder heving når varen ikke kommer i tide – ikke når den har feil. Forskjellen forklares lenger ned.

Hva endret seg 1. januar 2024?

Før lovendringen lød § 32 at forbrukeren kunne heve «unntatt når mangelen er uvesentlig». Nå heter det «med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig». Endringen kom med lov 16. juni 2023 nr. 60 og gjelder avtaler inngått fra 1. januar 2024.

Terskelen – «uvesentlig» – er den samme. Det nye er at loven uttrykkelig legger bevisbyrden på selgeren. Er det tvil om mangelen er uvesentlig, går tvilen ut over selgeren. Det er lurt å legge merke til ordvalget: loven krever ikke at mangelen er «vesentlig» for at du skal kunne heve. Den sier at du kan heve med mindre den er «uvesentlig». Det er to forskjellige terskler, og den i § 32 er lavere enn kravet om «vesentlig kontraktbrudd» i kjøpsloven.

Vilkår 1: Varen har en mangel

Heving etter § 32 forutsetter en mangel etter §§ 15–18 a. Hva som er en mangel, er forklart i gjennomgangen av forbrukerkjøpsloven § 16. I tillegg må mangelen ikke skyldes deg selv (§ 26), og du må ha reklamert i tide etter § 27.

Vilkår 2: «I stedet for prisavslag» – avhjelp først

Paragrafen begynner med ordene «I stedet for prisavslag etter § 31». Det betyr at heving forutsetter at vilkårene for prisavslag er oppfylt. Etter § 31 første ledd kan du kreve prisavslag når mangelen «ikke rettes eller tingen omleveres i samsvar med §§ 29 til 30, eller det er klart at dette ikke vil skje».

I praksis blir rekkefølgen derfor ofte slik:

  1. Du reklamerer og krever retting eller omlevering (eller selgeren tilbyr det, jf. § 29 tredje ledd).
  2. Selgeren klarer ikke å rette, nekter, bruker for lang tid, eller retter på en måte som påfører deg vesentlig ulempe. Eller feilen kommer tilbake etter retting (§ 30 fjerde ledd).
  3. Da kan du velge prisavslag eller heving.

Det er to viktige snarveier. For det første kan du etter § 29 tredje ledd heve med en gang hvis mangelen «etter sin art er så alvorlig at det ikke er rimelig å forvente» at du skal godta avhjelp. For det andre kan du heve når det er «klart» at avhjelp ikke vil skje – for eksempel fordi selgeren har avvist reklamasjonen eller avvist å avhjelpe etter § 29 annet ledd. Reglene om avhjelp er gjennomgått i forbrukerkjøpsloven § 29.

Selgeren som tilbyr reparasjon, kan stoppe hevingen

Krever du pengene tilbake før selgeren har fått tilby avhjelp, kan selgeren som hovedregel svare med å tilby reparasjon eller ny vare. Blir avhjelpen gjennomført i samsvar med loven, faller hevingskravet bort. Unntaket er alvorlige mangler etter § 29 tredje ledd.

Vilkår 3: Mangelen er ikke uvesentlig

Selgeren kan bare stoppe en heving ved å bevise at mangelen er uvesentlig. Loven definerer ikke ordet, og vurderingen blir konkret. Momenter som naturlig trekker inn, er hvor mye mangelen påvirker bruken av varen, hva det vil koste å rette den sammenlignet med prisen, og om mangelen faktisk blir rettet.

Noen tenkte eksempler for å illustrere ytterpunktene:

  • En liten ripe bak på et kjøleskap som står inntil veggen, er trolig uvesentlig. Da er prisavslag den riktige reaksjonen.
  • En vaskemaskin som lekker vann ved hver vask, er ikke uvesentlig. Den kan ikke brukes som forutsatt.
  • En bærbar PC som jevnlig slår seg av, og der feilen kommer tilbake etter reparasjon, er ikke uvesentlig – særlig når selgeren allerede har prøvd å rette den.

Loven gir ingen fast grense for hva som er «uvesentlig», og vurderingen er skjønnsmessig, så i grensetilfellene er utfallet usikkert. Bevisbyrden gjør likevel at du står sterkere enn før: kan ikke selgeren sannsynliggjøre at mangelen er en bagatell, kan du heve.

§ 32 og § 23: heving ved mangel og heving ved forsinkelse

Mange søker på «§ 23 heving». § 23 er en hevingsregel, men den gjelder forsinkelse – at varen ikke er levert til rett tid. § 32 gjelder mangel – at varen er levert, men har feil.

«Har selgeren ikke levert tingen i tide i samsvar med § 6, skal forbrukeren oppfordre selgeren til å levere innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Dersom selgeren ikke leverer innen denne tilleggsfristen, kan forbrukeren heve avtalen.»

Forbrukerkjøpsloven § 23 første ledd
§ 23 – forsinkelse§ 32 – mangel
SituasjonVaren er ikke levert i tide (senest 30 dager etter kjøpet, hvis ikke annet er avtalt, § 6)Varen er levert, men har en mangel
HovedvilkårDu må sette en rimelig tilleggsfrist, og selgeren leverer ikke innen denVilkårene for prisavslag er oppfylt, og selgeren beviser ikke at mangelen er uvesentlig
Umiddelbar hevingNår selgeren nekter å levere, når levering i tide var avgjørende, eller når du før avtalen sa fra at tidspunktet var avgjørende (§ 23 annet ledd)Når mangelen er så alvorlig at du ikke skal måtte godta avhjelp (§ 29 tredje ledd)
Frist for hevingskravetEr varen kommet, må heving kreves innen rimelig tid etter at du fikk vite om leveringen (§ 23 tredje ledd)Reklamasjonsfristene i § 27
Rente på tilbakebetalingenFra dagen selgeren mottok betalingen (§ 50 tredje ledd)Fra dagen du reklamerte (§ 50 annet ledd)

Mange tror at forsinkelsen må være «vesentlig» før du kan heve. Det gjelder ikke for levering av selve varen: der er det tilleggsfristen som er avgjørende. Kravet om vesentlighet gjelder bare forsinkelse med selgerens øvrige plikter (§ 19 annet ledd). Den praktiske siden av saken finner du i artikkelen om forsinket levering.

Slik hever du – og hva oppgjøret innebærer

Loven stiller ingen formkrav til hevingserklæringen, men skriv den: si at du hever kjøpet på grunn av mangelen, vis til reklamasjonen og eventuelle mislykkede reparasjoner, og krev kjøpesummen tilbakebetalt. Oppgjøret følger §§ 49–51:

  • Tilbakeføring: Begge parter skal gi tilbake det de har mottatt. Du skal sørge for at varen kommer tilbake til selgeren, men når det er du som hever, bærer selgeren kostnadene ved tilbakeleveringen (§ 49 tredje ledd).
  • Når pengene kommer: Selgeren skal betale tilbake «når tingen mottas eller forbrukeren har dokumentert at den er sendt» (§ 49 tredje ledd).
  • Rente: Ved heving på grunn av mangel betaler selgeren forsinkelsesrente fra den dagen du reklamerte (§ 50 annet ledd). Krever selgeren vederlag for nytten du har hatt, løper renten i stedet fra dagen selgeren mottok betalingen.
  • Bruk av varen: Du skal godskrive avkastning og gi «rimelig vederlag for vesentlig nytte» (§ 50 første ledd). Det er altså ikke et generelt fradrag for vanlig bruk – bare vesentlig nytte gir vederlag. For en bil som er kjørt mye før hevingen, kan beløpet bli merkbart; for en vaskemaskin som har stått ubrukelig, vil det ofte være lite eller ingenting.
  • Varens tilstand: Kan du ikke levere varen tilbake i vesentlig samme stand, må du som hovedregel erstatte verdireduksjonen. Det gjelder ikke når årsaken er varens egen beskaffenhet, en nødvendig undersøkelse eller forutsatt bruk før hevingen (§ 51).

Har du lidt et økonomisk tap i tillegg, kan du kreve erstatning ved siden av hevingen (§ 26 og § 33). Utmålingen følger erstatningsreglene i § 52.

Har du betalt med kredittkort?

Nekter selgeren å betale tilbake etter en heving, og du betalte med kredittkort eller en kreditt selgeren hadde avtale med kredittyteren om, kan du etter finansavtaleloven § 2-7 gjøre det samme kravet gjeldende mot kredittyteren, begrenset til kredittbeløpet. Varsle kredittyteren ved første rimelige anledning. Mer om dette i innsigelse ved kortkjøp.

Heving av en del av kjøpet

Gjelder mangelen bare en del av det du kjøpte, gjelder reglene for den delen (§ 57 første ledd). Hever du for en del, kan du også heve for andre deler du ikke med rimelighet kan forventes å beholde (§ 57 annet ledd). Kjøper du en spisestue med bord og seks stoler, og bordplaten er sprukket, vil det avhenge av omstendighetene om du kan heve bare bordet eller hele settet.

Den tidligere § 58 om heving når det skal leveres etter hvert, ble opphevet fra 1. januar 2024.

Heving i kjøpsloven: et høyere krav

Kjøper du av en privatperson, for eksempel en bruktbil på Finn, gjelder kjøpsloven § 39. Der kan kjøperen heve bare når mangelen «medfører vesentlig kontraktbrudd», og hevingsmeldingen må gis innen rimelig tid etter at kjøperen fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen. Terskelen er altså klart høyere enn i forbrukerkjøpsloven, der det holder at mangelen ikke er uvesentlig. Se kjøpsloven § 39 og den eldre artikkelen om å heve bruktbilkjøp mellom private.

Ved bilkjøp fra forhandler gjelder § 32 i forbrukerkjøpsloven, men her er beløpene store og vederlaget for bruk ofte et tvistetema. Det er omtalt i artikkelen om å heve bilkjøp. Uenighet kan mekles hos Forbrukertilsynet (269 kroner i 2026) og deretter avgjøres av Forbrukerklageutvalget (1 345 kroner i 2026).

Vanlige spørsmål

Når kan jeg heve kjøpet etter forbrukerkjøpsloven?

Når varen har en mangel, avhjelp ikke har skjedd eller ikke vil skje (eller mangelen er så alvorlig at du ikke må godta avhjelp), og selgeren ikke beviser at mangelen er uvesentlig (§ 32).

Må mangelen være vesentlig for at jeg kan heve?

Nei. Etter forbrukerkjøpsloven kan du heve med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig. Kravet om vesentlig kontraktbrudd gjelder etter kjøpsloven, ved kjøp fra privatpersoner.

Hva er forskjellen på § 23 og § 32?

§ 23 gjelder heving når varen ikke er levert i tide; da må du som hovedregel sette en tilleggsfrist. § 32 gjelder heving når varen er levert, men har en mangel.

Må jeg betale for bruken av varen når jeg hever?

Bare dersom du har hatt vesentlig nytte av den; da skal du gi rimelig vederlag (§ 50 første ledd). Vanlig bruk gir ikke automatisk fradrag.

Hvem betaler returfrakten når jeg hever?

Selgeren, når det er du som hever kjøpet (§ 49 tredje ledd).

Kilder