Det kan føles vanskelig å reklamere på en bruktbil kjøpt av en privatperson. Som kjøper er du likevel beskyttet av kjøpsloven, som gir deg rett til å klage på vesentlige feil i inntil to år etter kjøpet. Samtidig må du ha realistiske forventninger til en eldre bruktbil – den selges gjerne med alle sine kjente og ukjente feil. Du har uansett alltid rett til å klage på skjulte mangler som selger visste om eller burde ha kjent til. Utover slike klare tilfeller vil det ofte være tvil om hva som er en «mangel», og dette må som regel avgjøres konkret fra sak til sak.

Kjøpsloven gir to års reklamasjonsrett

Ved kjøp av bil mellom private gjelder kjøpsloven.Denne loven gir deg som kjøper en reklamasjonsrett på to år fra overtakelsen. Det betyr at du kan klage på feil som fantes da du kjøpte bilen, selv om de først viser seg senere. Merk at du også må reklamere innen «rimelig tid» etter at du oppdaget feilen. I praksis bør du kontakte selger så fort som mulig når en alvorlig mangel avdekkes. Kjøpslovens regler er i utgangspunktet fleksible, men partene kan avtale unntak. Det er for eksempel mulig å avtale kortere klagefrist – selv om det sjelden gjøres – eller endog at kjøpet skjer uten reklamasjonsrett. Som kjøper bør du være oppmerksom på hva kontrakten sier om reklamasjon.

Hvis bilen var kjøpt fra en forhandler, ville forbrukerkjøpsloven gitt fem års reklamasjonsrett og sterkere forbrukervern. Ved privatsalg har du litt færre rettigheter, og tvister må ofte løses utenfor det ordinære forbrukerapparatet. Likevel står du som privatkjøper langt fra rettsløs – kjøpsloven gir klare krav til bilens tilstand og mulighet til å kreve retting, prisavslag eller heving (angre kjøpet) dersom vilkårene er oppfylt.

Forventet tilstand og normal slitasje

Et viktig poeng ved bruktbilkjøp er at du ikke kan forvente at en brukt bil er feilfri. Jo eldre bilen er, jo lenger den har kjørt, og jo lavere prisen var, desto mer må du regne med av slitasje og småfeil. Normal slitasje og alderdomssvakheter regnes som regel ikke som «mangler» etter loven. For eksempel vil slitte bremseklosser, godt brukte dekk eller en lyspære som ryker være påregnelige forhold du normalt må akseptere. Mindre kosmetiske skader eller bagateller faller også utenfor det man kan klage på i ettertid.

Noen forhold anses altså som en naturlig del av bilens tilstand. Du kan heller ikke klage på noe du selv var klar over, eller burde ha oppdaget, da du kjøpte bilen. Hvis du visste at aircondition-anlegget var defekt eller at det var rust på hjulbuene, kan du ikke senere kreve avslag eller heve kjøpet på grunn av dette. Tilsvarende vil skader som oppstår etter kjøpet fordi du selv er uheldig, eller problemer som skyldes ytre påvirkninger (for eksempel startvansker i ekstrem kulde), være ditt eget ansvar.

Kjøperens undersøkelsesplikt

Som kjøper har du en viss undersøkelsesplikt før kjøpet gjennomføres. Det forventes at du sjekker bilen grundig og tar en skikkelig prøvekjøring. Feil som er synlige ved vanlig ettersyn eller merkes under prøvekjøring, kan du normalt ikke reklamere på i etterkant. Derfor er det lurt å inspisere bilen nøye, gjerne sammen med en kyndig person, og stille spørsmål om alt du lurer på. Be om å få se servicehefte og dokumentasjon på reparasjoner. Oppdager du f.eks. at motorlampen lyser under prøvekjøring, eller at det lekker olje, må du ta dette opp med selger før kjøpet – ellers kan det bli antatt at du aksepterte bilen slik den var.

Undersøkelsesplikten betyr ikke at du må avdekke hver eneste tekniske detalj, men åpenbare tegn på problemer er ditt ansvar å undersøke. En selger kan argumentere med at «dette burde du ha sett selv». Hvis du for eksempel kjøper en bil uten å teste om firehjulstrekket fungerer, vil du ha vanskelig for å klage på at det ikke virker etterpå. Gjør derfor alltid det du kan for å avdekke tilstand og feil før du skriver under kontrakten.

«Solgt som den er» – hva innebærer det?

I mange private salgskontrakter står det at bilen selges «som den er», «som besiktiget» eller «slik den står». Dette er et forbehold som skal redusere selgers ansvar for skjulte feil. Når du kjøper en bil med et slikt forbehold, aksepterer du i utgangspunktet bilen med de feil og mangler den måtte ha – også feil som ikke var synlige eller kjent ved kjøpet. En «som den er»-klausul gjør det vanskeligere å nå frem med en klage, fordi terskelen for å definere noe som en mangel blir høyere. Likevel betyr det ikke at selger er fritatt for alt ansvar. Kjøpsloven §19 gir viktige unntak som beskytter kjøper:

  • Feil opplysninger: Hvis selger har gitt uriktige opplysninger om bilen, og disse kan antas å ha påvirket kjøpet, har du reklamasjonsrett. For eksempel, om selger påsto at «clutchen er nylig byttet» og dette senere viser seg å være usant, kan det utgjøre en mangel.
  • Tilbakeholdte opplysninger: Hvis selger har holdt tilbake viktige opplysninger som du hadde grunn til å få, og som ville vært avgjørende for deg, kan du klage. Et typisk eksempel er at selger ikke nevner en tidligere kollisjonsskade eller en kjent motorfeil.
  • Vesentlig dårligere stand: Selv om det ikke forelå konkrete feilopplysninger, kan bilen ha en mangel dersom den er i betydelig dårligere stand enn du kunne forvente ut fra kjøpesummen, alder, kilometerstand og informasjonen du fikk. Ved privatsalg kreves det at avviket er vesentlig. Det skal med andre ord mye til – men om du opplever en stor, skjult feil som gjør bilen langt mindre verdt enn prisen tilsier, kan dette være grunnlag for reklamasjon.

Disse unntakene gjelder uansett om bilen er solgt «som den er». Lovens hovedpoeng er at selger ikke kan lure kjøper ved å holde tilbake alvorlige feil eller gi feilaktige opplysninger. Har bilen en stor skjult feil som selger visste om (eller åpenbart burde ha visst om), vil ikke et «som den er»-forbehold beskytte selgeren. I praksis betyr det at du alltid kan reklamere på alvorlige mangler som var til stede før kjøpet, dersom selgeren hadde kjennskap til dem eller forholdet strider mot det du med rimelighet kunne forvente.

Noen private selgere går enda lenger og skriver i kontrakten at kjøperen «fraskriver seg retten til å gjøre mangel gjeldende». En slik total ansvarsfraskrivelse – ofte med henvisning til kjøpsloven §19 – er gyldig mellom private. Det innebærer at du som hovedregel ikke kan kreve noe dersom det dukker opp feil. Likevel vil selger heller ikke da slippe unna konsekvensene av grov svik: om du kan bevise at selger bevisst holdt tilbake informasjon eller opptrådte uredelig, kan du ha et krav tross alt. Slike klausuler brukes heldigvis sjelden, men det er viktig å lese kontrakten nøye før kjøp.

Når har du rett til å heve kjøpet?

Å heve kjøpet vil si at handelen omgjøres – du leverer bilen tilbake og får pengene refundert. Dette er den mest drastiske løsningen og forutsetter at mangelen er av en viss alvorlighetsgrad. Kjøpsloven krever at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd for at du skal kunne heve et bilkjøp mellom private. I praksis betyr det at feilen må være betydelig og ha stor betydning for deg som kjøper. Småplukk eller mindre skavanker gir ikke grunnlag for heving; da må du eventuelt nøye deg med prisavslag eller at selger utbedrer feilen.

Hva som regnes som vesentlig, beror på en helhetsvurdering. Ofte vil størrelsen på utbedringskostnadene sammenlignet med kjøpesummen være sentralt. Hvis bilen for eksempel trenger reparasjoner til titusener av kroner for å bli i kontraktsmessig stand, kan det tale for at mangelen er vesentlig – spesielt om kjøpesummen var moderat. Også feiltyper som går ut over sikkerhet eller bruk av bilen, veier tungt. Finner du ut at bilen har alvorlige rustskader i bærende strukturer, eller at motoren havarerer kort tid etter overtakelse, vil det som regel kvalifisere som vesentlige mangler. I slike tilfeller ville du kanskje aldri kjøpt bilen om du hadde visst om problemet.

Som kjøper må du være oppmerksom på at selger ofte har rett til å forsøke å rette opp feilen først. Du kan ikke uten videre kreve heving med en gang en mangel oppdages, dersom selgeren tilbyr seg å utbedre den. Dette må skje innen rimelig tid og uten vesentlig ulempe for deg. I praksis er dette mer aktuelt når selger er en forhandler med verkstedtilgang. En privatperson vil sjelden kunne reparere bilen selv, men de kan for eksempel tilby å dekke verkstedkostnader. Uansett bør du kommunisere tydelig med selger om hva du ønsker – dersom du anser feilen som svært alvorlig, kan du fremme krav om heving direkte. Bare husk at dersom mangelen relativt enkelt kan repareres, kan selger argumentere for å få ordne opp fremfor å angre kjøpet.

Slik går du frem med reklamasjon

Når du oppdager en mangel ved bilen, er det viktig å handle raskt og riktig. Her er stegene du bør følge for å ivareta rettighetene dine:

  1. Gi skriftlig beskjed til selger så snart som mulig: Send en e-post eller melding der du forklarer hva slags feil som har dukket opp. Beskriv symptomene eller hva som skjedde, og hvorfor du mener dette er en mangel som var til stede da du kjøpte bilen. Unngå muntlige avtaler; det er lurt å ha alt skriftlig.
  2. Angi tydelig at du reklamerer og hva du krever: Bruk ordet “reklamasjon” i meldingen, så det ikke er tvil om at du klager formelt. Få frem om du ønsker at selger retter feilen, om du krever et prisavslag, eller om situasjonen er så alvorlig at du vil heve kjøpet (helt heve kjøpet betyr at du leverer bilen tilbake mot full tilbakebetaling). Det kan være smart å starte med et konkret forslag – for eksempel “Jeg ønsker at du dekker verkstedregningen på X kroner” eller “Jeg ønsker å levere tilbake bilen og få pengene igjen”.
  3. Sett en rimelig svarfrist: Gi selgeren en frist til å svare eller komme med en løsning, for eksempel en uke (7 dager). Da unngår du at prosessen trekker ut i det uendelige. Vær høflig men bestemt i tonen.
  4. Dokumentér mangelen: Ta bilder av eventuelle skader eller feil, og skaff gjerne en uttalelse fra et verksted eller takstmann om hva som er galt, hva som må til for å fikse det, og om feilen antas å ha vært til stede før kjøpet. En nøytral sakkyndig rapport veier tungt dersom det blir uenighet om årsaken til feilen. Du må i utgangspunktet dekke en slik undersøkelse selv, men kan senere kreve utgiftene erstattet hvis du vinner frem.
  5. Unngå unødige inngrep: Ikke sett i gang større reparasjoner på egen hånd før du har avklart saken med selger. Selger har rett til å inspisere bilen og feilen. Hvis du reparerer alt først og klager etterpå, kan det bli vanskeligere å bevise hva som var galt og at selger er ansvarlig.

Når du har reklamert formelt, avhenger videre fremdrift av selgers respons. Erfaringsmessig finnes det tre utfall: enten går selger med på kravet ditt, dere forhandler dere fram til et kompromiss (for eksempel at selger dekker noe av kostnaden), eller så avviser selger ansvar. Om dere blir enige om en løsning – skriftlig – er saken løst. Hvis selger nekter å godta kravet eller dere ikke klarer å bli enige, må du vurdere å ta saken videre.

Hvis dere ikke blir enige – tvisteløsning

Skulle dere stå fast i konflikten, finnes det flere måter å få saken vurdert av en nøytral instans. Siden dette er et privatsalg, har du ikke direkte tilgang til den vanlige klageordningen for forbrukerkjøp (som gjelder mot bilforhandlere). Likevel kan du bruke Forbrukerrådet og Forbrukerklageutvalget i mange tilfeller. Forbrukerrådet (via Forbrukertilsynet) kan mekle mellom deg og selger dersom du som privatperson har kjøpt en vare (som bil) av en annen privatperson. Blir dere ikke enige gjennom mekling, kan saken bringes inn for Forbrukerklageutvalget. Dette utvalget består av juridiske eksperter som vurderer saken og fatter et vedtak. Behandling i Forbrukerklageutvalget kan ta litt tid, men det er kostnadsfritt og vedtaket deres er bindende hvis ingen av partene tar saken videre til domstolene.

Et alternativ eller tillegg til forbrukerapparatet er å gå til Forliksrådet, som er første trinn i rettssystemet for sivile saker. Forliksrådet er en lokal nemnd som forsøker å få partene til å forlike saken eller avsi en enkel dom. Du sender da inn en forliksklage til forliksrådet i den kommunen der selger bor. Det koster et lite gebyr. Både du og selger vil bli innkalt til et møte. Ofte vil forliksrådet prøve å mekle frem et forlik; hvis ikke, kan de avsi en kjennelse. Merk at forliksrådets avgjørelse kan ankes videre til tingretten av den som er misfornøyd.

I en tvist om bruktbilkjøp kan det være lurt å få juridisk bistand, spesielt om verdiene er store. Sjekk om bilforsikringen din inkluderer rettshjelpsdekning – mange forsikringer dekker en stor del av advokatutgiftene ved tvister etter egenandel. Advokaten kan hjelpe med å vurdere saken, formulere krav, og representere deg gjennom Forbrukerklageutvalget eller retten om nødvendig. Du kan også søke råd hos interesseorganisasjoner som NAF (Norges Automobil-Forbund), som har erfaring med å rådgi i bruktbiltvister.

Flere saker om bruktbilkjøp mellom private har endt opp i Forbrukerklageutvalget og i domstolene. Utfallet varierer avhengig av omstendighetene. For eksempel har en kjøper fått medhold i å heve kjøpet på grunn av omfattende skjulte rustskader som ikke var opplyst om ved salget. I andre tilfeller har kjøpere måttet nøye seg med et prisavslag for reparasjon, fordi mangelen ikke var stor nok til å oppfylle hevingsvilkårene. Hver tvist vil bero på bevisene og en konkret vurdering av hva man kunne forvente av den aktuelle bilen.

Til syvende og sist må du være forberedt på at hvert tilfelle vurderes individuelt. Det finnes klare rettsregler, men ingen fasitsvar for alle situasjoner. Jo bedre du dokumenterer mangelen og grunnlaget for kravet ditt, desto større er sjansen for et godt utfall. Ved å kjenne dine rettigheter og plikter, og ved å følge riktig prosedyre, står du sterkere dersom du må kjempe for å heve et bruktbilkjøp mellom private.