Kjøpsloven § 19: «Som den er», auksjonssalg og de tre unntakene

Et «som den er»-forbehold er gyldig ved kjøp mellom privatpersoner, men det beskytter ikke selgeren mot uriktige opplysninger, fortiede vesentlige feil han måtte kjenne til, eller en ting i vesentlig dårligere stand enn prisen tilsier.

Kjøpsloven § 19 bestemmer hva et «som den er»-forbehold betyr. Forbeholdet er gyldig og begrenser kjøperens rettigheter. Selgeren svarer ikke lenger for alt som avviker fra de vanlige kravene i § 17. Men paragrafen lister opp tre tilfeller der det likevel er en mangel. Selgeren har gitt opplysninger som ikke stemmer. Han har tiet om vesentlige forhold han måtte kjenne til. Eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Paragrafen gjelder også brukte ting som selges på auksjon.

§ 19 gjelder kjøp etter kjøpsloven: mellom privatpersoner, mellom bedrifter og når en privatperson selger til en bedrift. Ved forbrukerkjøp fra en næringsdrivende ble den tilsvarende regelen (gamle forbrukerkjøpsloven § 17) fjernet for avtaler inngått fra 1. januar 2024. Kjøpsloven er ikke endret, så for privatkjøp gjelder § 19 som før. Denne artikkelen går gjennom ordlyden. Den mer praktiske gjennomgangen står i «solgt som den er» – når kan du likevel klage?

Ordlyden

«Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når a. tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet, b. selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller c. tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.»

«Selges brukte ting på auksjon gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.»

På Lovdata heter paragrafen «Ting solgt «som den er». Auksjonssalg». Den har ikke vært endret siden loven trådte i kraft 1. januar 1989.

Hva er et «liknende alminnelig forbehold»?

Paragrafen gjelder mer enn ordene «som den er». Den omfatter alle alminnelige forbehold, altså generelle fraskrivelser som ikke peker på en bestemt feil. Typiske eksempler er «som besiktiget», «slik den står», «selges uten garanti» og «kjøper har ingen reklamasjonsrett». Felles for dem er at selgeren prøver å fraskrive seg ansvaret for feil han ikke har nevnt.

Et slikt forbehold kan ikke fjerne de tre unntakene i bokstav a til c. Det er grunnen til at vi mener en vanlig påstand er misvisende. Påstanden er at en «total ansvarsfraskrivelse» mellom privatpersoner bare kan settes til side ved grovt svik. Så lenge forbeholdet er alminnelig, gjelder § 19 fullt ut. Vi har ikke funnet en høyesterettsdom om akkurat en klausul om «ingen reklamasjonsrett», så dette er en tolkning av ordlyden.

Et konkret forbehold er noe annet. Skriver selgeren «girkassen hakker i tredje gir» eller «taket har lekket, ikke reparert», har han opplyst om en bestemt feil. Kjøperen har da akseptert den, og den kan ikke gjøres gjeldende som mangel (jf. § 17 første ledd og § 20 første ledd). Et konkret forbehold er derfor ofte bedre for selgeren enn et generelt.

Bokstav a: opplysninger som ikke stemmer

Har selgeren sagt eller skrevet noe om tingen som ikke stemmer, er det en mangel selv om tingen er solgt «som den er». Opplysningen kan gjelde tingen selv, egenskapene eller bruken. Det kan for eksempel være kjørelengde, at registerreimen er byttet, at båten «aldri har tatt inn vann» eller at sykkelen er «nyservet».

Det er ett vilkår: opplysningen må «kunne antas å ha innvirket på kjøpet». Det betyr ikke at kjøperen må bevise at han ikke ville kjøpt uten den. Det er nok at opplysningen er av en type som normalt påvirker kjøpsbeslutningen eller prisen. En uriktig opplysning om fargen på setetrekket vil sjelden oppfylle vilkåret. En uriktig opplysning om motorbytte vil normalt gjøre det.

Bokstav a stiller ikke krav om at selgeren visste at opplysningen var feil. Det er nok at den ikke stemmer. I praksis er dette det sterkeste unntaket for kjøperen, og det er grunnen til at annonseteksten bør lagres før den blir endret eller slettet.

Bokstav b: fortiede vesentlige forhold

Bokstav b gjelder det selgeren lot være å si. Unntaket har fire vilkår, og alle må være oppfylt:

Skillet mellom «måtte» og «burde» er viktig. Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b bruker «burde kjenne til». Kjøpsloven § 19 bokstav b stiller strengere krav til kjøperen. Mange nettsider skriver at selgeren svarer for skjulte feil han «visste om eller burde ha visst om». Ved et «som den er»-salg etter kjøpsloven er det feil terskel. Også vår egen eldre artikkel om heving av bruktbilkjøp mellom private bruker formuleringen med «burde», og den er ikke dekkende.

Et eksempel: Du selger en hyttebåt og vet at du har tettet en sprekk i skroget med epoksy to ganger. Du sier ikke noe og skriver «selges som den er». Sprekken er vesentlig, du måtte kjenne til den, en kjøper regner med å få vite om tidligere skrogskader, og opplysningen ville påvirket prisen. Da har båten en mangel. Om selgerens ansvar, se også ditt ansvar når du selger privat.

Bokstav c: vesentlig dårligere stand

Bokstav c er en sikkerhetsventil. Den gjelder selv om selgeren verken har gitt uriktige opplysninger eller tiet om noe han visste. Spørsmålet er om tingen er i «vesentlig dårligere stand» enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter «kjøpesummens størrelse og forholdene ellers».

Ordet «vesentlig» gjør terskelen høy. Det er ikke nok at tingen er litt dårligere enn ventet, eller at den har feil som er vanlige for alderen. Det er heller ikke nok med en vanlig mangel. Momentene som skal vurderes, står i lovteksten:

• Kjøpesummen: en bil til 15 000 kroner skal vurderes annerledes enn en til 250 000 kroner av samme modell.
• Forholdene ellers: alder, kjørelengde eller brukstid, det kjøperen fikk se ved visningen, og det selgeren faktisk opplyste. Også selve forbeholdet teller. Den som kjøper «som den er», må regne med mer enn den som kjøper uten forbehold.

Loven gir ingen prosentgrense, og vi har ikke funnet en høyesterettsavgjørelse om § 19 bokstav c som vi har kunnet lese i primærkilde. Vi oppgir derfor ingen tommelfingerregel. Hvordan terskelen vurderes for bil, er forklart i kjøpt bruktbil privat.

En nyere sak fra Forbrukerklageutvalget (FKU) viser hvor høy terskelen kan være. Den gjaldt forbrukerkjøpslovens gamle «som den er»-regel, som hadde en lavere terskel uten ordet «vesentlig». I FKU-sak 56288 (vedtak 18. februar 2026) hadde en forbruker kjøpt en elleve år gammel bil med 255 000 kilometer på en auksjon for om lag 100 900 kroner. Utvalget fant ikke dokumentert at girkassefeilen gikk ut over det som var påregnelig for alderen og kjørelengden, og kjøperen fikk ikke medhold. Etter kjøpsloven § 19 bokstav c er kravet strengere enn i den saken.

Annet ledd: brukte ting på auksjon

Selges brukte ting på auksjon, gjelder de tre unntakene «så langt de passer». Ved auksjon har kjøperen ofte mindre kontakt med selgeren og færre opplysninger. Det kan påvirke hva kjøperen hadde «grunn til å rekne med» etter bokstav b og c.

Kjøpsloven § 37 annet ledd sier i tillegg: «Kjøperen kan ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon.» Er det en mangel, må kjøperen da gå på heving eller erstatning, og heving krever vesentlig kontraktbrudd (§ 39). Er auksjonshuset næringsdrivende og kjøperen forbruker, kan forbrukerkjøpsloven gjelde i stedet. I FKU-sak 56288 ble auksjonsportalen regnet som solidarisk ansvarlig etter forbrukerkjøpsloven § 1 fjerde ledd, fordi kjøperen ikke uttrykkelig var gjort oppmerksom på at portalen bare var mellommann.

Andre grenser for forbeholdet

§ 20: det kjøperen kjente til. Kjøperen kan aldri klage på noe han «kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet». Har han undersøkt tingen, eller latt være å følge en oppfordring fra selgeren om å undersøke den, kan han heller ikke klage på det han burde ha oppdaget. Unntaket er når selgeren har handlet grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro.

§ 33: grov aktløshet og uredelighet. Har selgeren opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro, gjelder ikke fristene for undersøkelse og reklamasjon i §§ 31 og 32. Det gjelder også toårsfristen.

Avtaleloven § 36. Et forbehold kan settes til side helt eller delvis hvis det vil være urimelig å gjøre det gjeldende.

Slik skiller reglene seg i 2026

Når en forhandler formidler salget for en privatperson, kan det være forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven § 1 annet ledd. Da gjelder ikke § 19. Mer om dette i kan butikken avtale seg bort fra forbrukerkjøpsloven?

Når det er en mangel etter § 19

Er et av unntakene oppfylt, har tingen en mangel på vanlig måte, og kjøperen har de vanlige kravene: retting, prisavslag, heving og erstatning. Fristene i § 32 gjelder fullt ut. Fordi terskelen i bokstav b og c er «vesentlig», vil heving ofte være lettere å begrunne der den er oppfylt. Det må likevel vurderes for seg. Se kjøpsloven § 39 om heving og kjøpsloven § 17 om kravene til tingen.