«Solgt som den er» – hva betyr det, og når kan du likevel klage?

«Som den er» betyr at du må godta feil du kunne regne med ut fra alder og pris. Men kjøpsloven § 19 gir deg likevel krav ved feil opplysninger, fortiede vesentlige feil og vesentlig dårligere stand.

Står det «selges som den er» i annonsen eller kontrakten, betyr det at du som kjøper må godta at tingen kan ha feil – særlig feil som er vanlige for en brukt ting i den alderen og til den prisen. Men forbeholdet fritar ikke selgeren for alt. Kjøpsloven § 19 sier at tingen likevel har en mangel i tre tilfeller: når den ikke stemmer med det selgeren har sagt, når selgeren har tiet om vesentlige feil han måtte kjenne til, og når tingen er i vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med.

Dette gjelder ved kjøp mellom privatpersoner, og når en privatperson selger til en bedrift. Kjøper du fra en butikk eller forhandler, har «som den er» ikke lenger noen selvstendig betydning for avtaler inngått fra 1. januar 2024 – det kommer vi tilbake til nederst.

Hva kjøpsloven § 19 sier

Paragrafen har to ledd. Første ledd er den viktige:

«Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når
a. tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,
b. selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller
c. tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.»

Annet ledd sier at det samme gjelder «så langt de passer» når brukte ting selges på auksjon. Kjøpsloven er ikke endret siden 2014, og lovendringen i forbrukerkjøpsloven fra 2024 berørte ikke kjøpsloven – regelen gjelder altså fullt ut ved privatkjøp i dag. En grundigere gjennomgang ledd for ledd står under kjøpsloven § 19.

Uten forbehold er utgangspunktet strengere for selgeren: Da er det mangel når tingen avviker fra det som er avtalt eller ikke passer til vanlige formål (§ 17). Med «som den er» flyttes listen opp. Vanlige feil og slitasje må du tåle; bare de tre situasjonene i § 19 gir deg et krav.

Unntak a: Selgerens opplysninger stemmer ikke

Dette er det unntaket som oftest fører fram. Selgeren kan ikke skrive «motoren går som en klokke» og samtidig gjemme seg bak «som den er». Alt selgeren har sagt om tingen – i annonsen, i meldinger, muntlig på visningen eller i et egenerklæringsskjema – kan gi grunnlag for krav, så lenge opplysningen «kan antas å ha innvirket på kjøpet».

Eksempler som typisk faller inn her:

• Annonsen sier «nye bremser i fjor», men bremsene er originale.
• Selgeren har krysset «nei» på spørsmålet om bilen har hatt problemer med girkassen, men har selv fått reparert den to ganger.
• Kilometerstanden i annonsen er lavere enn den egentlig er.
• Båten er beskrevet som «aldri vært i saltvann», men har stått i saltvann i årevis.

Det kreves ikke at selgeren visste at opplysningen var feil. Bokstav a er objektiv: Det er nok at opplysningen var uriktig og kan ha påvirket kjøpet. En selger som i god tro har gjengitt det forrige eier sa, kan derfor også bli ansvarlig. Konkrete, positive utsagn er farligere for selgeren enn vage – «pent brukt» sier mindre enn «ingen rust».

Unntak b: Selgeren tiet om noe vesentlig

Bokstav b rammer selgeren som visste om en alvorlig feil og lot være å si fra. Men vilkårene er flere og strenge, og her tar mange artikler på nettet feil. Alle disse må være oppfylt:

1. Forholdet må være vesentlig – en småfeil holder ikke.
2. Selgeren må ha «måtte kjenne til» det. Det betyr at han visste det, eller at det var så åpenbart at han ikke kan ha unngått å vite det. Lovteksten sier ikke «burde», og at selgeren burde ha undersøkt nærmere, er ikke nok.
3. Kjøperen må ha hatt grunn til å regne med å få opplysningen.
4. At opplysningen manglet, må antas å ha påvirket kjøpet.

Tenk deg at selgeren av en vaskemaskin vet at den lekker vann under sentrifugering og har satt et brett under. Det er et vesentlig forhold han kjente til, og du hadde grunn til å forvente å få vite det. Har han derimot ikke merket noe, og maskinen begynner å lekke en måned etter salget, er bokstav b ikke oppfylt – da må du eventuelt bygge på bokstav c.

Til sammenligning: I forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b er terskelen forhold selgeren «burde kjenne til». Den lavere terskelen gjelder bare når selgeren er næringsdrivende. Det eldre innlegget om heving av bruktbilkjøp mellom private bruker «burde» om privatkjøp; det er feil terskel.

Unntak c: Vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med

Bokstav c er sikkerhetsventilen når selgeren verken har sagt noe galt eller tiet om noe han visste. Spørsmålet er hva du hadde grunn til å regne med «etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers» – alder, kjørelengde, hvordan tingen ble beskrevet, hva du så på visningen – og om tingen er vesentlig dårligere enn det.

Terskelen er høy. Forbrukerklageutvalget (FKU) skrev i sak 24/3597 (18. desember 2024), som gjaldt en ti år gammel campingvogn kjøpt privat «som den er», at «Det er en høy terskel for å konstatere mangel etter denne bestemmelsen». Kjøperen fikk ikke medhold for fuktskader som ble oppdaget et halvt år etter kjøpet, blant annet fordi «Fukt er et kjent problem ved eldre campingvogner». Hva du bør sjekke før du kjøper vogn, står i guiden til fukt og mangler i campingvogn og bobil.

I sak 24/4018 (5. februar 2025) gikk det motsatt vei. En privat solgt Volkswagen Touran fra 2013 til 81 000 kroner hadde en feil i girkassen (mekatronikk). FKU kom til at det var en mangel etter § 19 c, og kjøperen fikk et skjønnsmessig prisavslag på 20 000 kroner – omtrent en firedel av kjøpesummen – pluss dekning for verkstedundersøkelsen. Heving fikk han ikke, fordi feilen kunne repareres.

Prisen er et sentralt moment. Betaler du 15 000 kroner for en 18 år gammel bil, må du regne med at den trenger mye. Betaler du nesten full markedspris for en bil i «meget god stand», er det mer du kan forvente.

«Liknende alminnelig forbehold»: uten reklamasjonsrett, som besiktiget

§ 19 er skrevet for mer enn de tre ordene «som den er». Den omfatter også «liknende alminnelig forbehold» – for eksempel «som besiktiget», «slik den står», «selges uten garanti» eller «ingen reklamasjonsrett». De tre unntakene gjelder også da.

Kan selgeren avtale seg helt bort fra § 19? Kjøpsloven er fravikelig (§ 3), og FKU har lagt til grunn at deler av § 19 kan fravikes ved avtale. Men i sak 24/4018 skrev FKU at et slikt fravik «må være tydelig, slik at det er klart for kjøperen at man dermed kjøper en ting med en svært begrenset adgang til å gjøre mangelskrav gjeldende i ettertid». Den håndskrevne setningen «Bil solgt uten reklamasjonsrett» var ikke tydelig nok. Vi har ikke funnet en høyesterettsdom som avklarer hvor langt en slik klausul kan gå.

Uansett avtale gjelder to sikkerhetsnett: Fristene for å reklamere gjelder ikke når selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro (§ 33), og en urimelig avtale kan settes til side etter avtaleloven § 36.

Det du så eller burde ha sett, kan du ikke klage på

§ 19 må leses sammen med § 20. Du kan aldri gjøre gjeldende noe du «kjente eller måtte kjenne til» ved kjøpet. Har du undersøkt tingen, eller uten rimelig grunn latt være å følge selgerens oppfordring om å undersøke den, kan du heller ikke påberope det du «burde ha oppdaget» ved undersøkelsen – med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro.

Loven pålegger deg ikke å undersøke før kjøpet. Men i praksis gjør «som den er» og § 20 sammen at en grundig visning, en prøvetur og gjerne en tilstandstest lønner seg. Det gjør det også lettere å vise hva du «hadde grunn til å regne med» etter bokstav c.

Slik bruker du § 19 når noe er galt

1. Finn ut hvilket unntak som passer. Les annonsen og meldingene på nytt. Har selgeren sagt noe konkret som ikke stemmer, er bokstav a det sterkeste grunnlaget.
2. Skaff dokumentasjon. En verkstedrapport som viser hva som er galt og helst hvor lenge feilen har utviklet seg. Du må selv sannsynliggjøre at feilen var der da du overtok tingen.
3. Reklamer raskt og skriftlig. Meldingen må gis innen rimelig tid (§ 32). Les mer om fremgangsmåten for reklamasjon ved privatkjøp.
4. Velg et realistisk krav. Ofte er prisavslag tilsvarende reparasjonen det mest sannsynlige utfallet; heving krever vesentlig kontraktbrudd.

Brukte ting kjøpt på auksjon følger samme regler, men du kan ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon (§ 37 annet ledd).

Selger du selv, er rådet det motsatte: Opplys om alt du vet, og vær forsiktig med lovord i annonsen. Se ansvaret ditt når du selger privat.

«Som den er» ved kjøp fra butikk eller forhandler

Forbrukerkjøpsloven hadde tidligere en egen «som den er»-regel i § 17. Den ble fjernet med virkning for avtaler inngått fra 1. januar 2024. Nå må en næringsdrivende selger som vil selge en ting med avvik fra lovens krav, opplyse spesielt om at en bestemt egenskap avviker, og forbrukeren må «uttrykkelig og særskilt» akseptere avviket (forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd). Et generelt «selges som den er» på en bruktbil hos en forhandler har dermed ingen virkning for nyere kjøp. For kjøp avtalt før 2024 gjelder den gamle regelen fortsatt. Mer om dette står under bruktbil fra forhandler og selgerens opplysningsplikt.