Kjøpsloven § 17: Kravene til tingen – ledd for ledd
Kjøpsloven § 17 sier at tingen skal være slik dere har avtalt. Har dere ikke avtalt noe annet, skal den passe til vanlig bruk og til et formål selgeren kjente til. Avviker tingen fra dette, har den en mangel.
Kjøpsloven § 17 er grunnregelen for når en ting har en mangel, altså når den ikke er som den skal være. Paragrafen gjelder alle kjøp etter kjøpsloven. Det er kjøp mellom privatpersoner, kjøp mellom næringsdrivende og salg fra en privatperson til en bedrift. Kort sagt sier den tre ting. Tingen skal være slik dere har avtalt. Har dere ikke avtalt noe annet, skal den oppfylle noen grunnkrav fra loven. Og gjør den ikke det, har den en mangel. Først da kan kjøperen kreve retting, prisavslag, heving eller erstatning.
På Lovdata har paragrafen tittelen «Varens egenskaper». Ordlyden er uendret siden lovendringen i 2002, da forbrukerreglene ble flyttet til forbrukerkjøpsloven. Kjøper du av en butikk eller annen næringsdrivende, gjelder forbrukerkjøpsloven § 15 og § 16 i stedet. Se hvilken lov som gjelder for kjøpet ditt.
Første ledd: avtalen er utgangspunktet
«Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.»
Det første spørsmålet er alltid hva dere har avtalt. «Avtalen» er mer enn en underskrevet kontrakt. Den omfatter annonsen, meldinger og samtaler før kjøpet, og det dere ble enige om ved overleveringen. De fem kravene i leddet dekker det meste:
- Art: riktig type ting. Du kjøpte en elsykkel med midtmotor og fikk en med navmotor.
- Mengde: riktig antall eller volum. En bedrift bestilte 40 paller og fikk 36.
- Kvalitet: det avtalte kvalitetsnivået, for eksempel en bestemt stålkvalitet eller «A-sortering».
- Andre egenskaper: alt annet som er avtalt, som årsmodell, kjørelengde, at stamtavle følger med eller at båtmotoren er «nyservet».
- Innpakning: avtalt emballasje, særlig viktig mellom bedrifter.
Et eksempel fra Forbrukerklageutvalget (FKU): I sak 74570 (vedtak 17. desember 2025) sto det i kjøpekontrakten for en hund at «selger sørger for å levere stamtavle etter overtakelse». Stamtavlen kom aldri. Utvalget slo fast at dette var en mangel etter § 17 første ledd, selv om hunden ellers var slik den skulle være. Saken er nærmere omtalt i artikkelen om kjøp av hund, katt og hest.
Opplysninger selgeren har gitt utenfor selve avtalen, som i en annonse, behandles i tillegg i § 18. Der er vilkåret at opplysningen «kan antas å ha innvirket på kjøpet». I praksis brukes § 17 første ledd og § 18 ofte sammen når en annonse ikke stemmer.
Annet ledd: lovens krav når avtalen ikke sier noe
De fleste kjøp er uformelle. Ingen skriver at en brukt vaskemaskin skal kunne vaske klær. Derfor har annet ledd en liste over krav som gjelder når annet ikke følger av avtalen:
«Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingen: a. passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til; b. passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viser at kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det; c. ha egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøve eller modell; d. være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen.»
Bokstav a: vanlig bruk
Tingen skal kunne brukes til det slike ting vanligvis brukes til. Et kjøleskap skal kjøle, en tilhenger skal kunne slepes, og en vinterjakke skal holde vann ute i vanlig vær. Målestokken er «tilsvarende ting», så alder, pris og stand teller. En sykkel fra 2009 solgt for 800 kroner kan ikke måles mot en ny sykkel. Den skal likevel kunne sykles på. Har kjøpet gått på Finn, er det dette kravet som oftest avgjør. Se kjøp mellom privatpersoner.
Bokstav a sier ikke hvor lenge tingen skal vare. Kjøpsloven har ingen regel om holdbarhet slik forbrukerkjøpsloven § 15 tredje ledd bokstav b har. Holdbarhet kan likevel spille inn gjennom hva som er «vanlig» for tingen. Og etter § 21 annet ledd er selgeren ansvarlig for mangler som oppstår senere hvis han har gitt garanti for et tidsrom.
Bokstav b: et bestemt formål selgeren kjente til
Sa du til selgeren at båten skal brukes til havfiske utenfor kysten, eller at kompressoren skal drive en bestemt sandblåser, skal tingen passe til det. Vilkåret er at selgeren «var eller måtte være kjent med» formålet da kjøpet ble inngått.
Unntaket er viktig i praksis. Ansvaret faller bort når forholdene viser at kjøperen ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering, eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det. En snekker som kjøper en brukt kappsag av en privatperson og selv har valgt modellen, kan vanskelig si at han bygde på selgerens vurdering. Kjøper et lite firma et industrikjøleanlegg av en leverandør etter å ha beskrevet behovet sitt, er situasjonen en annen.
Bokstav c: prøve eller modell
Har selgeren vist en prøve eller modell, skal leveransen ha de samme egenskapene. Dette er mest aktuelt mellom bedrifter, for eksempel en vareprøve av tekstil eller et prøvestykke av en støpt detalj. Mellom privatpersoner kan det gjelde når selgeren viser fram ett eksemplar og selger et annet av samme slag, som et parti fliser.
Bokstav d: emballasje
Tingen skal være pakket slik at den bevares og beskyttes, enten på vanlig måte eller på en annen forsvarlig måte. Ved sendekjøp mellom privatpersoner er dette praktisk. Etter kjøpsloven § 7 og § 13 går risikoen normalt over på kjøperen når tingen er overgitt til fraktføreren. Blir en dårlig pakket glassbolle knust i posten, kan selgeren likevel være ansvarlig. Mangelfull pakking er en mangel etter bokstav d, og etter § 21 annet ledd svarer selgeren for mangel som oppstår senere når den skyldes kontraktbrudd fra hans side.
Tredje ledd: avvik betyr mangel
«Tingen har mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene i paragrafen her.»
Leddet ser selvsagt ut, men det sier noe viktig. Mangelen er et objektivt avvik. Det er ikke et krav at selgeren visste om feilen eller kan bebreides. I FKU-sak 61173 (vedtak 17. desember 2025) visste ikke selgeren at avstamningen til en hund var usikker. Utvalget fant likevel en mangel og påpekte at mangelsansvaret «langt på vei» er objektivt. Skyld får først betydning ved erstatning for indirekte tap (§ 40 tredje ledd).
Leddet sier heller ikke at mangelen må være stor. Også små avvik er mangler. Hvor alvorlig mangelen er, betyr noe for hvilke krav kjøperen kan sette fram. Heving krever for eksempel vesentlig kontraktbrudd (§ 39), og omlevering krever vesentlig mangel (§ 34). Men for at det skal være en mangel, er det nok at tingen avviker.
Paragrafene rundt § 17
§ 18: uriktige opplysninger i markedsføring. § 19: «som den er» og auksjonssalg. § 20: det kjøperen kjente til eller burde ha oppdaget ved undersøkelse. § 21: tidspunktet for mangelen er risikoovergangen. Til sammen avgjør disse om tingen har en mangel som kjøperen kan gjøre gjeldende.
Grensene for § 17: §§ 19, 20 og 21
«Som den er». Er tingen solgt «som den er», gjelder ikke kravene i § 17 fullt ut. Da er det mangel bare i de tre tilfellene i § 19: uriktige opplysninger, fortiede vesentlige forhold selgeren måtte kjenne til, eller at tingen er i «vesentlig dårligere stand» enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Se kjøpsloven § 19.
Det kjøperen visste. Etter § 20 første ledd kan kjøperen ikke klage på noe han «kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet». Har han undersøkt tingen, kan han heller ikke klage på det han burde ha oppdaget. Loven pålegger ikke kjøperen å undersøke tingen før kjøpet, men en undersøkelse han faktisk gjør, får betydning.
Tidspunktet. Mangelen vurderes ved risikoovergangen, selv om den først viser seg senere (§ 21 første ledd). Kjøpsloven har ingen regel om at det skal formodes at feil som viser seg de første to årene, fantes fra starten. Kjøperen må sannsynliggjøre det.
Slik skiller § 17 seg fra forbrukerkjøpsloven § 15
| Spørsmål | Kjøpsloven § 17 | Forbrukerkjøpsloven § 15 |
|---|---|---|
| Kan kravene avtales bort? | Ja, loven er fravikelig (§ 3), men § 19 setter grenser for alminnelige forbehold | Bare ved spesiell opplysning og uttrykkelig, særskilt aksept av et bestemt avvik |
| Holdbarhet | Ikke nevnt | Nevnt i tredje ledd bokstav b |
| Offentligrettslige krav | Ikke nevnt | Tredje ledd bokstav e |
| Oppdateringer og digitale elementer | Ikke nevnt | Første og fjerde ledd |
| Tilbehør og veiledning | Ikke nevnt | Første ledd |
Før 1. juli 2002 gjaldt kjøpsloven også forbrukerkjøp, og § 17 hadde da et ledd om offentligrettslige krav ved forbrukerkjøp. Det ble tatt ut da forbrukerkjøpsloven trådte i kraft. Leser du eldre lærebøker eller dommer om § 17, kan de derfor vise til regler som ikke lenger står der. Om forbrukerreglene, se hva du kan forvente av en vare.
Når du skal bruke § 17 i praksis
- Finn fram annonsen, meldingene og kontrakten. Hva ble lovet om tingen?
- Sjekk om tingen ble solgt «som den er» eller med et lignende forbehold. I så fall gjelder terskelen i § 19.
- Vurder om tingen passer til vanlig bruk, eller til et bestemt formål du fortalte selgeren om.
- Skaff dokumentasjon på at feilen fantes da du overtok tingen, for eksempel en verkstedrapport som sier at skaden har utviklet seg over lang tid.
- Reklamer innen rimelig tid. Fristene står i kjøpsloven §§ 31 og 32.
For næringsdrivende vil avtalen og standardvilkårene ofte bety mer enn lovens bakgrunnskrav. Les mer om kjøpsloven for næringsdrivende.
Vanlige spørsmål
Hva sier kjøpsloven § 17?
At tingen skal være slik det er avtalt, og ellers passe til vanlig bruk og til et bestemt formål selgeren kjente til, være i samsvar med prøve eller modell og være forsvarlig pakket. Avvik er en mangel.
Gjelder kjøpsloven § 17 når jeg kjøper i butikk?
Nei. Kjøper du som forbruker av en næringsdrivende, gjelder forbrukerkjøpsloven §§ 15 og 16. Kjøpsloven § 17 gjelder kjøp mellom privatpersoner og mellom næringsdrivende.
Må selgeren ha visst om feilen?
Nei. En mangel etter § 17 er et objektivt avvik. Selgerens kunnskap får betydning ved «som den er»-salg (§ 19 bokstav b) og ved erstatning for indirekte tap (§ 40).
Er normal slitasje en mangel?
Normalt ikke. Kravet er at tingen skal passe til det tilsvarende ting brukes til, og for brukte ting tas det hensyn til alder, pris og stand.
Kilder
- Lovdata: Kjøpsloven § 17
- Lovdata: Kjøpsloven § 18 og § 20
- Lovdata: Kjøpsloven § 21
- Lovdata: Forbrukerkjøpsloven § 15
- Lovdata: Kjøpsloven slik den ble kunngjort i 1988
- Forbrukerklageutvalget, sak 74570 og sak 61173 (vedtak 17. desember 2025)
