Kjøpsloven § 40: Kontrollansvar, indirekte tap og tilsikrede egenskaper

Etter kjøpsloven § 40 må selgeren erstatte kjøperens direkte tap ved mangel, med mindre feilen skyldes en hindring utenfor hans kontroll. Indirekte tap, som driftsavbrudd og avsavn, dekkes bare når selgeren har vært uaktsom eller har tilsikret egenskapen.

Kjøpsloven § 40 avgjør når selgeren må betale erstatning fordi tingen har en mangel. Paragrafen har to nivåer. For direkte tap har selgeren et strengt ansvar, kalt kontrollansvar. Han slipper bare hvis mangelen skyldes en hindring utenfor hans kontroll. For indirekte tap, for eksempel tapt omsetning, at tingen ikke kan brukes, eller skade på andre ting, må kjøperen vise at selgeren har gjort en feil eller forsømmelse, eller at tingen avvek fra noe selgeren hadde tilsikret. Erstatning kan kreves i tillegg til andre krav, også når kjøpet heves.

Paragrafen gjelder kjøp etter kjøpsloven: mellom næringsdrivende, mellom privatpersoner og når en privatperson selger til en bedrift. Forbrukerkjøpsloven har et annet system, der det ikke skilles mellom direkte og indirekte tap. Se erstatning ved forbrukerkjøp.

Ordlyden

«(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i § 27. Reglene ellers i §§ 27 og 28 gjelder tilsvarende. (2) Reglene i første ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 67 (2). (3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom a. mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side eller b. tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren.»

Paragrafen ble endret ved lov 28. februar 2014 nr. 2, i kraft 1. november 2014. Endringen opphevet annet punktum i annet ledd. Det var den samme loven som gjorde FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG) til norsk lov og opphevet de gamle særreglene for internasjonale kjøp. Leser du eldre kommentarer, kan de derfor gjengi et annet ledd med to punktum.

Første ledd: kontrollansvaret for direkte tap

Utgangspunktet er at kjøperen kan kreve erstatning for tapet mangelen fører til. Selgeren blir fri bare hvis han «godtgjør» at mangelen skyldes en hindring som nevnt i § 27. Det er altså selgeren som har bevisbyrden. § 27 første ledd beskriver hindringen slik:

«Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.»

Vilkårene er strenge. Hindringen må ligge utenfor selgerens kontroll, den må ikke ha vært forutsigbar da avtalen ble inngått, og selgeren må ikke med rimelighet ha kunnet unngå eller overvinne følgene. Ved mangler er det sjelden at alle vilkårene er oppfylt. En produksjonsfeil hos selgeren selv ligger innenfor hans kontroll. Det gjør også feil i varer han har valgt å kjøpe inn og selge videre. Etter § 27 annet ledd, som gjelder tilsvarende, blir selgeren dessuten bare fri for feil hos en leverandør hvis også leverandøren ville vært fri.

Henvisningen til § 28 betyr at selgeren må si fra om hindringen innen rimelig tid. Gjør han ikke det, kan han måtte erstatte tap som kunne vært unngått.

Kontrollansvaret er beskrevet nærmere i kontrollansvar: når må selgeren betale erstatning?

Annet ledd: indirekte tap holdes utenfor

Kontrollansvaret gjelder ikke indirekte tap. Hva som er indirekte tap, er definert i § 67 annet ledd:

«Som indirekte tap reknes: a. tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd) b. tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn) c. tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet d. tap som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.»

Alt annet økonomisk tap er direkte tap. Typiske eksempler er utgifter til feilsøking, frakt og retur, prisforskjell ved dekningskjøp og reparasjon av selve tingen. § 67 tredje ledd bokstav a presiserer at «kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler», ikke regnes som indirekte tap. Det kan for eksempel være leie av en erstatningsmaskin for å holde driften i gang. Det dekkes da etter kontrollansvaret.

Tredje ledd: når selgeren svarer for alt tap

Tredje ledd sier at kjøperen «i alle høve» kan kreve erstatning, også for indirekte tap, i to tilfeller.

Bokstav a: feil eller forsømmelse. Dette er vanlig skyldansvar. Har selgeren vært uaktsom, for eksempel ved å montere en del feil, unnlate en kontroll han burde ha gjort eller gi uriktige opplysninger han burde visst var feil, svarer han for hele tapet innenfor påregnelighetsgrensen i § 67 første ledd. Det er kjøperen som må sannsynliggjøre uaktsomheten.

Bokstav b: tilsikrede egenskaper. Har selgeren tilsikret en egenskap, altså gitt en klar forsikring eller et løfte om at tingen har den, svarer han for alt tap hvis tingen allerede på avtaletiden manglet egenskapen. Det må være mer enn en vanlig beskrivelse av tingen. Et uttrykkelig løfte om at en maskin har en bestemt kapasitet, eller at en båt er godkjent for et bestemt antall personer, kan være en tilsikring. Om en opplysning er en tilsikring, avgjøres ved tolkning av avtalen.

Hvor stort blir erstatningen? §§ 67 og 70

Hvor mye som skal erstattes, følger av § 67 første ledd:

«Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet.»

Erstatningen skal sette kjøperen i samme økonomiske stilling som om tingen hadde vært uten mangel. Tap som ikke med rimelighet kunne forutses, dekkes ikke. Kjøperen må begrense tapet med rimelige tiltak, ellers bærer han selv den delen som kunne vært unngått. Erstatningen kan også settes ned når den vil virke urimelig for selgeren ut fra tapets størrelse sammenlignet med det som vanligvis oppstår (§ 70).

Kjøpsloven gir bare erstatning for økonomisk tap. I FKU-sak 74570 (vedtak 17. desember 2025) avviste Forbrukerklageutvalget et krav om erstatning for «tort og svie» ved et hundekjøp mellom privatpersoner.

Et regneeksempel mellom bedrifter

Tenk deg et bakeri som kjøper en brukt deigelte for 60 000 kroner av en annen bedrift. Elta svikter etter to dager på grunn av en lagerskade som fantes ved levering. Bakeriet har disse utgiftene:

• Servicetekniker for feilsøking: 3 200 kroner
• Leie av en annen elte i fem dager: 4 500 kroner
• Tapt omsetning de to dagene før leiemaskinen kom: 18 000 kroner

De to første postene, til sammen 7 700 kroner, er direkte tap. Selgeren må dekke dem med mindre han godtgjør en hindring utenfor sin kontroll. Det vil han neppe klare for en lagerskade som fantes ved levering. Den tapte omsetningen på 18 000 kroner er driftsavbrudd, altså indirekte tap. Den dekkes bare hvis bakeriet kan vise at selgeren var uaktsom, for eksempel fordi han kjente til støyen fra lageret, eller at selgeren hadde tilsikret at maskinen var nyoverhalt. Lykkes bakeriet med ett av disse grunnlagene, kan kravet bli 25 700 kroner, forutsatt at tapet var påregnelig og bakeriet har begrenset det. I tillegg kan bakeriet kreve retting, prisavslag eller heving.

Erstatning for gebyret i Forbrukerklageutvalget

Ved kjøp mellom privatpersoner har FKU i flere vedtak gitt kjøperen erstatning etter § 40 for saksbehandlingsgebyret i utvalget, når selgeren har misligholdt avtalen. Det gjaldt blant annet sak 60533 (vedtak 8. desember 2025) og sakene 61173 og 74570 (vedtak 17. desember 2025). Utvalget viste til at et utvidet utvalg i FKU-sak 55729 (24. september 2025) kom til at gebyret kan dekkes etter alminnelige erstatningsregler. Gebyret for behandling i FKU er 1 345 kroner i 2026. Mer om klageveien i Forbrukerklageutvalget.

§ 40 sammenlignet med forbrukerkjøpsloven

Forbrukerreglene er forklart i erstatningsreglene i forbrukerkjøpsloven. Erstatning kommer ofte i tillegg til andre krav. Se kjøpsloven § 39 om heving og § 34 om retting.