Reklamasjonsfrist: to eller fem år – og hva «rimelig tid» betyr

Du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen – aldri kortere enn to måneder – og senest to år etter levering. For varer som er ment å vare vesentlig lenger, er yttergrensen fem år.

Ved kjøp fra en butikk eller nettbutikk har du to frister som begge må holdes. Den første er relativ: Du må klage «innen rimelig tid» etter at du oppdaget feilen, men den fristen er aldri kortere enn to måneder fra du faktisk oppdaget den. Den andre er absolutt: Reklamasjonen må senest skje to år etter at varen ble levert – eller fem år hvis varen ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger. Begge reglene står i forbrukerkjøpsloven § 27.

Kjøp fra privatpersoner følger kjøpsloven, og der er reglene strengere: ingen tomånedersgaranti og ingen femårsfrist. Forskjellene står samlet lenger ned.

Hva loven sier

De to første leddene i § 27 er grunnlaget for alt annet i denne artikkelen:

«Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.»

«Reklamasjon må senest skje to år etter at tingen ble levert. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år.»

Bryter du fristene, mister du retten til å gjøre feilen gjeldende (§ 27 fjerde ledd). Unntaket er når selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro – for eksempel visste om feilen og holdt den skjult.

Når begynner fristen å løpe?

Den absolutte fristen på to eller fem år regnes fra levering, ikke fra kjøpsdatoen eller betalingen. Etter forbrukerkjøpsloven § 7 skjer levering når du overtar tingen. Bestilte du en sofa i august og fikk den levert i oktober, er det oktober som teller. Kjøper du i butikken og tar varen med deg, er kjøpsdag og leveringsdag den samme.

Før 1. januar 2024 sa loven «etter at forbrukeren overtok tingen». Nå står det «etter at tingen ble levert». I praksis er det samme tidspunkt for de fleste kjøp.

Den relative fristen begynner å løpe når du oppdaget feilen, eller da du burde ha oppdaget den. Det siste betyr at du ikke kan lukke øynene for tydelige tegn. Men tomånedersgulvet regnes fra det tidspunktet du faktisk oppdaget feilen.

«Rimelig tid» – er to måneder alltid trygt?

Etter ordlyden, ja. Reklamerer du innen to måneder etter at du faktisk oppdaget feilen, er du innenfor den relative fristen – så lenge du også er innenfor to eller fem år fra levering. Det gjelder selv om man kunne hevde at du «burde» ha oppdaget feilen litt tidligere, fordi loven sier at fristen «aldri» kan være kortere enn to måneder fra oppdagelsen.

Etter to måneder er det skjønn. Rimelig tid kan være lengre, men da må du kunne forklare hvorfor det tok tid. Sykdom, en feil som kom og gikk, eller at du ventet på et svar fra selgeren om noe annet, kan trekke i din retning. Å bare la det ligge vil sjelden hjelpe. Forarbeidene til forbrukerkjøpsloven beskriver «rimelig tid» etter kjøpsloven som en skjønnsmessig vurdering der blant annet varens art, partenes stilling og hvor sammensatt spørsmålet er, har betydning (Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) punkt 3.15.1.1). Tomånedersregelen i forbrukerkjøpsloven gir deg et fast minimum, slik at du slipper den usikkerheten de første ukene.

Hvilke varer får fem års frist?

Loven nevner ingen varegrupper. Kriteriet er om tingen «eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger» enn to år. Det er altså forventet levetid ved normal bruk som avgjør – ikke prisen.

Den viktigste kilden er Høyesteretts dom i HR-2007-01592-A fra 21. september 2007. Saken gjaldt en Nokia-mobil kjøpt i 2003 for 2 525 kroner. Høyesterett la til grunn at mobiltelefoner normalt er ment å vare tre til fire år, og at det er «vesentlig lengre» enn to år. Mobiltelefoner har derfor fem års frist. Dommen gir også noen prinsipper som gjelder andre varer:

• Det er forventet teknisk holdbarhet ved normal bruk som teller – ikke hvor ofte folk faktisk bytter ut produktet fordi det er gått av moten.
• En vare som er ment å vare om lag fire år, gir femårsfrist, og fire år er ikke noen nedre grense.
• Er det tvil, bør tvilen ifølge forarbeidene falle ut til fordel for femårsfristen. Høyesterett gjenga Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) slik: «Dersom det er tvil om hvor lenge varen er ment å vare, bør denne tvilen falle ut til fordel for fem års fristen.»

Forbrukerrådet oppgir på nettsidene sine at joggesko og barneleker typisk har to års frist, mens møbler og mobiltelefoner har fem. For de fleste andre varetyper finnes det ikke en dom fra Høyesterett, og utfallet avhenger av varen. Det gjelder også dyr elektronikk som PC-er og TV-er: Det kan være gode grunner til fem år, men det er ikke avklart for alle varianter. Mer om dette står i artikkelen om levetid og holdbarhet, og for mobiler spesielt i reklamasjon på mobiltelefon.

Legg merke til ordene «eller deler av den». Fristen kan altså være fem år for én del av en vare og to år for en annen. Tenk deg en kjøkkenmaskin der selve motoren og huset er laget for å vare i mange år, mens en gummipakning er en slitedel. En feil i motoren kan da ha fem års frist selv om pakningen ikke har det.

Femårsfrist er ikke fem års holdbarhetsgaranti

En vanlig misforståelse er at en vare med fem års frist «skal vare i fem år». Det stemmer ikke. Fristen sier bare hvor lenge du kan klage. Om det er en mangel, avhenger av hva du kunne forvente. Høyesterett påpekte i samme dom (avsnitt 41) at en feil som oppstår etter varens normale holdbarhetstid, vanligvis ikke er en mangel – selv om den skjer innenfor femårsfristen. En mobil som slutter å virke etter fire og et halvt år, kan altså ligge innenfor fristen og likevel være en tapt sak.

Fristen og bevisbyrden er to forskjellige ting

Mange blander toårsfristen for reklamasjon med toårsregelen for bevisbyrde. De henger sammen, men er ikke det samme.

For kjøp avtalt fra 1. januar 2024 formodes en mangel som viser seg innen to år etter levering å ha vært der fra starten, med mindre noe annet bevises. Etter to år kan du fortsatt reklamere hvis fristen er fem år, men da må du selv sannsynliggjøre at feilen skyldes forhold som fantes ved levering. For avtaler inngått før 2024 gjelder den gamle bevisregelen på seks måneder. Den nye regelen om bevisbyrde er altså avgjørende for hvor sterk saken din er, mens fristen avgjør om du i det hele tatt kan klage.

Når fristene ikke gjelder

§ 27 annet ledd siste punktum gjør unntak i to tilfeller:

• Garanti eller avtale om lengre ansvar. Har selgeren gitt deg en garanti på for eksempel sju år, kan du klage innenfor garantitiden selv om loven ellers ville gitt to år. En garanti kan aldri korte ned lovens frister (§ 18 a fjerde ledd).
• Tredjepersons rett. Viser det seg at noen andre eier tingen eller har pant i den (§ 16 første ledd bokstav d), gjelder ikke de absolutte fristene.

I tillegg kommer unntaket for grov uaktsomhet eller uredelighet fra selgeren (§ 27 fjerde ledd).

For oppdateringer og digitale ytelser som skal leveres løpende over lengre tid – for eksempel programvare til en smartklokke – er reklamasjonsfristen like lang som perioden ytelsen skal leveres. Rene digitale ytelser som apper og strømmetjenester følger ikke forbrukerkjøpsloven, men digitalytelsesloven, som ikke har noen fast toårs- eller femårsfrist. Se rettighetene dine ved digitale ytelser.

Kjøpsloven og håndverkertjenesteloven til sammenligning

Kjøper du av en privatperson, for eksempel på Finn, gjelder kjøpsloven § 32. Bestiller du en reparasjon eller annen tjeneste, gjelder håndverkertjenesteloven § 22. Fristene ser like ut, men forskjellene er viktige:

Ved privatkjøp har du dessuten plikt til å undersøke tingen etter levering så snart du har rimelig anledning (kjøpsloven § 31). Les mer om reklamasjon ved kjøp fra privatperson og om håndverkertjenesteloven.

Reklamasjonsfrist og foreldelse – to klokker samtidig

Selv om du har reklamert i tide, kan kravet gå tapt på en annen måte: ved foreldelse. § 27 fjerde ledd sier uttrykkelig at retten også kan tapes etter foreldelsesloven. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). En reklamasjon avbryter ikke foreldelsen. Det gjør derimot en forliksklage, et søksmål eller å bringe tvisten inn for Forbrukertilsynet (foreldelsesloven §§ 15–16). Står saken fast i lang tid, bør du derfor ikke vente for lenge med å sende den til mekling. Hvordan treårsfristen beregnes, er forklart på søsternettstedet vårt i artikkelen om den alminnelige treårsfristen, og samspillet med reklamasjonsfristen i foreldelse av krav ved kjøp.

Praktiske råd

• Reklamer med en gang du oppdager feilen. Du trenger ikke vite årsaken.
• Noter leveringsdatoen. Ordrebekreftelse, sporingsinformasjon eller en kvittering for henting er nok.
• Er du nær toårsgrensen og varen kan ha fem års frist, reklamer likevel – og vis til at varen er ment å vare vesentlig lenger.
• Ta vare på kjøpsbeviset i hele femårsperioden. Har du mistet det, se hva du kan gjøre uten kvittering.
• Hvordan du går fram konkret, står i steg-for-steg-guiden for reklamasjon.