Temu, Shein og AliExpress: Rettighetene dine når du handler fra Kina

Kjøper du på Temu, Shein eller AliExpress, har du i utgangspunktet norske forbrukerrettigheter – et fremmed lovvalg kan ikke gi deg dårligere vern. Problemet er å få dem gjennomført, og EUs nye plattform- og produktregler gjelder ennå ikke i Norge.

Det er en utbredt myte at kjøp fra Temu, Shein eller AliExpress er «underlagt kinesisk rett» og at du ikke har rettigheter. Det stemmer ikke. Plattformene retter seg tydelig mot norske kunder, og forbrukerkjøpsloven hindrer at et avtalt lovvalg til et land utenfor EØS gir deg dårligere vern enn norsk lov. Du har rett til å reklamere på en defekt vare, og selgeren bærer risikoen til pakken er kommet fram. Svakheten ligger et annet sted: Det kan være vanskelig å få rettighetene gjennomført mot en selger på den andre siden av jorda, og flere av EUs nye regler for plattformer og produktsikkerhet gjelder ennå ikke i Norge.

Hvem har du egentlig kjøpt av?

Den første juridiske nøkkelen er å skille mellom plattformen og selgeren. En markedsplass er ofte bare et mellomledd; kjøpsavtalen inngås med selgeren som er oppført på produktet.

Shein er det tydeligste eksemplet. Markedsplassen for Norge drives av Infinite Styles Services Co., Ltd., med adresse i Dublin i Irland, og Norge er uttrykkelig nevnt i vilkårene (versjon 31. august 2026). Selskapet skriver at det «is not a party to your purchase contract nor a reseller of the Products». Kjøpsavtalen inngås med «the Seller» som oppgis før du bekrefter kjøpet – et Shein-selskap eller en tredjepartsselger. Hvem som er kontraktspart hos Temu og AliExpress, har vi ikke kunnet kontrollere i vilkårene deres. Prinsippet er det samme: Se etter «Sold by», «Seller» eller «Store» i ordren, og ta skjermbilde av navn og adresse.

Plattformene har likevel egne plikter. Siden 1. oktober 2023 skal en nettbasert markedsplass før kjøpet opplyse om hvordan tilbudene rangeres, om selgeren er næringsdrivende eller ikke (basert på selgerens erklæring), at forbrukerrettighetene ikke gjelder hvis selgeren ikke er næringsdrivende, og hvordan pliktene er fordelt mellom selgeren og plattformen (angrerettloven § 9 a). Opplysningene skal gis på norsk når markedsføringen retter seg mot norske forbrukere (angrerettloven § 8 annet ledd).

Hvilken lov gjelder?

Norge har ingen generell lov om lovvalg i kontrakter, og EUs lovvalgsforordning (Roma I) er ikke norsk rett. Men Høyesterett fulgte forordningens forbrukerregel i HR-2019-1929-A: Når forbrukeren bor i Norge og selgeren retter virksomheten mot det norske markedet, ble norsk rett anvendt. I tillegg har forbrukerkjøpsloven en egen sperre mot lovvalg utenfor EØS:

«Det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kjøpsavtale som har nær tilknytning til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse enn etter loven her.»

Står det i vilkårene at kinesisk eller singaporsk rett gjelder, kan det altså ikke svekke vernet ditt etter forbrukerkjøpsloven når kjøpet har nær tilknytning til EØS – norsk språk, kronepriser og levering til Norge peker i den retningen. Avtaleloven § 37 har en tilsvarende sperre for urimelige avtalevilkår. Sheins vilkår velger irsk rett, men sier selv at forbrukere bosatt i et annet europeisk land beholder vernet etter de ufravikelige reglene i bostedslandet.

Det betyr i praksis: reklamasjonsrett i to år, eller fem år for ting som skal vare vesentlig lenger; bevisbyrde på selgeren for feil som viser seg innen to år etter levering (for kjøp fra 1. januar 2024); 14 dagers angrerett ved netthandel; og at selgeren bærer risikoen til du fysisk har fått pakken. Den eldre artikkelen om forbrukerrettigheter ved kjøp fra utlandet gir et bredere bilde, men vær oppmerksom på at den beskriver lovvalget ved kjøp fra Kina annerledes enn her.

Hvorfor plattformen sjelden er ansvarlig

Mange forventer at plattformen skal svare for det selgerne på den selger. Juridisk er utgangspunktet det motsatte. Plattformen er ikke part i kjøpet når en annen selger står oppført, og som tjeneste som lagrer innhold fra brukerne, er den i stor grad fri for ansvar etter ehandelsloven: Den kan bare holdes erstatningsansvarlig ved forsett eller grov uaktsomhet, og blir fri når den fjerner ulovlig innhold uten ugrunnet opphold (§ 18). Den har heller ingen generell plikt til å overvåke tilbudene (§ 19).

I EU er disse reglene erstattet av forordningen om digitale tjenester (DSA), som stiller strengere krav til store nettplattformer. DSA er ennå ikke gjennomført i norsk rett. Regjeringen sendte forslag til lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven) på høring 2. juli 2025 med mål om at reglene skulle gjelde fra sommeren 2026, men i mai 2026 omtalte regjeringen fortsatt loven som planlagt. Rettigheter du leser om «etter DSA» på europeiske nettsider, kan du derfor ikke uten videre påberope deg i Norge.

Produktsikkerhet: et hull i regelverket

Det alvorligste problemet med billigplattformene er ikke retur, men sikkerhet. Forbrukerrådet la 30. november 2025 fram en test fra det internasjonale testsamarbeidet ICRT av 162 produkter fra Temu og Shein: 110 oppfylte ikke europeiske sikkerhetskrav. Alle de 27 barnelekene fra Shein var problematiske, og blant lekene fra Temu oppfylte bare én kravene. Forbrukerrådet fraråder å kjøpe barneprodukter, elektronikk og ting som skal være i kontakt med huden fra disse plattformene.

EUs nye produktsikkerhetsforordning (GPSR) skal blant annet sørge for at det finnes en ansvarlig aktør i EU for produkter som selges der. Den gjelder ikke i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver at GPSR ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at det inntil videre er produktsikkerhetsdirektivet, gjennomført i produktkontrolloven, som regulerer sikkerheten for forbrukerprodukter i Norge. Når du selv bestiller en vare fra en selger utenfor EØS, er det dermed i praksis ingen norsk importør som står ansvarlig for at den er trygg.

I EU/EØS ble det sendt 4 671 varsler om farlige produkter gjennom varslingssystemet Safety Gate i 2025, ifølge DSB – flest om kosmetikk (36 prosent), leketøy (16 prosent) og elektriske produkter (11 prosent). Norske varsler finner du på farligeprodukter.no.

Juridisk er et farlig produkt en mangel: En vare skal ha den sikkerheten som er vanlig for ting av samme type og som forbrukeren med rimelighet kan forvente, og den skal være i samsvar med offentligrettslige krav (forbrukerkjøpsloven § 15 tredje ledd). Men en reklamasjon hjelper lite hvis en lader allerede har tatt fyr.

Hva myndighetene har funnet

Forbrukermyndighetene i EU og EØS samarbeider i CPC-nettverket, der Forbrukertilsynet deltar. Nettverket konkluderte 11. november 2024 med at Temu bryter forbrukerreglene, blant annet med falske prisavslag, press med falske frister og «nesten utsolgt»-meldinger, manglende eller feil informasjon om retur og refusjon, falske anmeldelser og manglende kontaktinformasjon. 27. mai 2025 kom tilsvarende funn mot Shein: uriktig førpris, uriktige frister, manglende eller feil informasjon om angrerett, returer og refusjoner som ikke skjer i tråd med forbrukerrettighetene, lovpålagte rettigheter framstilt som særfordeler og villedende bærekraftpåstander. Hva sakene har endt med, har vi ikke kunnet kontrollere.

For deg som kunde betyr funnene to ting. En «førpris» på en plattform er ikke nødvendigvis en reell førpris – se reglene om førpris ved salg. Og omtaler kan være falske; å sende inn eller bestille falske forbrukeromtaler har vært forbudt siden 1. oktober 2023, se falske omtaler og regelverket.

Retur og angrerett

Angreretten på 14 dager regnes fra den dagen du fikk varen i fysisk besittelse (angrerettloven § 21). Du må gi en melding innen fristen – å bare sende varen tilbake er ikke en lovbestemt måte å angre på. Selgeren skal betale tilbake alle betalinger, også standard frakt, senest 14 dager etter at den fikk meldingen, men kan vente til varen er mottatt eller du har dokumentert at den er sendt (§ 24).

Returfrakten kan bli et problem når varen skal tilbake til Asia. Etter angrerettloven § 25 betaler du de direkte returkostnadene – men bare hvis selgeren har opplyst om at du skal betale dem. Har selgeren ikke gjort det, slipper du (§ 9). Tilbyr plattformen gratis retur, er det et tilbud; at angreretten i seg selv finnes, er derimot ikke en fordel selgeren kan markedsføre som sin egen. Gangen i en angrerett er forklart i slik bruker du angreretten, og retur av mva i toll og mva på netthandel.

Godtar du en returfrist på 30 dager i appen, har du ikke gitt fra deg reklamasjonsretten. Den varer i to år (eller fem), og kan ikke avtales bort (forbrukerkjøpsloven § 3).

Når selgeren ikke svarer: hvordan du får gjennomført kravet

Her ligger den reelle forskjellen mellom en selger i EU og en i Kina.

• Selgeren er etablert i EU (for eksempel et Shein-selskap i Irland): Forbruker Europa, Forbrukertilsynets kontor for handel over grensene, kan gi gratis råd og mekle. Du kan også saksøke selgeren i Norge etter Luganokonvensjonen, og en norsk dom kan fullbyrdes der. Se kjøp fra nettbutikker i EU og EØS.
• Selgeren er i Kina eller et annet land utenfor Europa: Forbruker Europa kan ikke bistå i tvister med firma utenfor nettverket. Norske domstoler kan i noen tilfeller behandle saken, men vi kjenner ikke til noen avtale som gjør at en norsk dom kan fullbyrdes i Kina.

Derfor er betalingsmåten ofte det sterkeste kortet. Betalte du med kredittkort eller utsatt betaling, kan du gjøre de samme innsigelsene og pengekravene gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren (finansavtaleloven § 2-7). Det gjelder uavhengig av hvor selgeren holder til. Du må reklamere til selgeren og varsle kredittyteren ved første rimelige anledning, og ansvaret er begrenset til kredittbeløpet. Se innsigelse ved kortkjøp og delbetaling og «kjøp nå, betal senere». Med Visa- eller Mastercard-debetkort gjelder kortselskapenes egne ordninger, som ikke er lovfestet og ikke gjelder BankAxept. PayPals kjøperbeskyttelse krever at en tvist om en vare som avviker vesentlig fra beskrivelsen, åpnes innen 30 dager etter levering.