Hva er en mangel? Slik avgjøres det om varen er feil

En vare har en mangel når den ikke er slik du har krav på etter avtalen, loven eller det selgeren har opplyst. Det avgjørende er hvordan varen var da du fikk den – vanlig slitasje og skader du selv har påført, er ikke mangler.

En mangel er juridisk språk for at varen ikke er som den skal være. Etter forbrukerkjøpsloven § 16 har en vare en mangel når den ikke oppfyller det dere avtalte, når den ikke holder det en vare av samme type vanligvis gjør, når den ikke stemmer med det selgeren har opplyst, eller når selgeren har holdt tilbake viktig informasjon. Spørsmålet vurderes ut fra hvordan varen var da den ble levert – men en feil som viser seg senere, kan godt ha vært der fra starten.

Om det foreligger en mangel, er det første spørsmålet i nesten enhver reklamasjonssak. Først når det er avklart, blir det aktuelt å snakke om reparasjon, ny vare, prisavslag eller å heve kjøpet. Denne artikkelen går gjennom reglene steg for steg, med eksempler fra hverdagen og grensetilfellene der butikk og kunde ofte er uenige.

Kort fortalt: fire veier til en mangel

§ 16 første ledd lister opp når tingen har en mangel. Med egne ord:

1. Avvik fra kravene i § 15 – avtalen eller lovens objektive krav (bokstav a).
2. Forsømt opplysningsplikt – selgeren har ikke sagt fra om noe han burde kjenne til, og som du hadde grunn til å regne med å få vite, dersom det kan antas å ha virket inn på kjøpet (bokstav b).
3. Uriktige opplysninger – varen svarer ikke til det selgeren har sagt i markedsføringen eller ellers (bokstav c).
4. Tredjepersons rett – bruken hindres fordi noen andre har rett i tingen, for eksempel eiendomsrett eller panterett (bokstav d).

I tillegg kommer to særregler: feil som skyldes uriktig installering (§ 17), og feil som er dekket av en uklar garanti (§ 18 a annet ledd). Vi tar dem etter tur.

1. Avvik fra avtalen

Utgangspunktet er det dere har avtalt. § 15 første ledd sier:

«Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, funksjonalitet og andre egenskaper som følger av avtalen. Tingen skal leveres med innpakning og alt tilbehør som følger av avtalen. Det samme gjelder veiledning, herunder veiledning om installasjon, og eventuelle oppdateringer.»

Har du bestilt en sofa i mørkegrått stoff og får en i lysegrått, er det en mangel, selv om sofaen ellers er feilfri. Det samme gjelder når laderen som skulle følge med en drill, mangler, eller når produktbeskrivelsen lovet 128 GB lagring og telefonen har 64 GB.

Avtalen kan også omfatte et særlig formål. Har du fortalt selgeren at du trenger et telt som tåler fjellet om vinteren, og selgeren har akseptert det, skal teltet passe til det formålet (§ 15 første ledd siste punktum). Forutsetningen er at du sa fra senest da avtalen ble inngått, og at selgeren aksepterte.

2. Lovens objektive krav – det du kan forvente uten å spørre

Det meste står ikke i noen avtale. Ingen skriver i kjøpekontrakten at en vaskemaskin skal holde tett. Derfor har § 15 tredje ledd en liste over krav som gjelder uansett. Tingen skal:

• passe for de formålene tilsvarende ting vanligvis brukes til (bokstav a)
• ha egenskapene som er vanlige for ting av samme type, og som du med rimelighet kan forvente (bokstav b)
• svare til en prøve eller modell selgeren har vist deg (bokstav c)
• leveres med relevant tilbehør, innpakning og bruksanvisning (bokstav d)
• oppfylle offentligrettslige krav i lov eller forskrift på kjøpstidspunktet (bokstav e)

Bokstav b er den viktigste i praksis. Ordlyden er at tingen skal ha de egenskapene og funksjonene, «blant annet med hensyn til holdbarhet, funksjonalitet og sikkerhet, som er vanlige for ting av samme type, og som forbrukeren med rimelighet kan forvente ved kjøp av en slik ting». Holdbarhet er altså uttrykkelig en del av kravet. En kaffetrakter som slutter å varme etter ett år ved vanlig bruk, oppfyller sannsynligvis ikke det man kan forvente av en kaffetrakter. Hvor lenge en vare skal holde, er ikke angitt i loven – det beror på varetypen, kvaliteten og prisnivået. Mer om dette i artikkelen om hva du kan forvente av en vare.

«Som den er» virker ikke lenger i butikken

Fra 1. januar 2024 kan selgeren bare avvike fra de objektive kravene på én måte. § 15 annet ledd krever at du ved avtaleinngåelsen «ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene, og uttrykkelig og særskilt aksepterte dette avviket». Et generelt skilt om at varene selges «som de er», eller en standardklausul i vilkårene, oppfyller ikke dette.

Et eksempel: En butikk selger en utstillingsmodell av et kjøleskap med en bulk i siden. Står det på varelappen at døren har en bulk, og krysser du av for at du godtar akkurat det, er bulken ikke en mangel. Men viser det seg at kompressoren er defekt, kan butikken ikke vise til at varen var solgt som utstillingsmodell. Endringen gjelder avtaler inngått fra 1. januar 2024. Ved kjøp fra privatpersoner gjelder fortsatt kjøpsloven § 19 om «som den er».

Ting med digitale elementer og oppdateringer

For en smart-TV, en smartklokke eller en mobiltelefon skal selgeren sørge for at du får informasjon om og får levert nødvendige oppdateringer, også sikkerhetsoppdateringer (§ 15 fjerde ledd). Uteblir oppdateringer som er nødvendige for at tingen fortsatt skal virke som den skal, kan det være en mangel. Men lar du selv være å installere oppdateringer du er varslet om, er selgeren ikke ansvarlig for feil som utelukkende skyldes det (§ 15 femte ledd).

3. Uriktige opplysninger og forsømt opplysningsplikt

Varen har også en mangel når den ikke stemmer med opplysninger selgeren har gitt i markedsføringen eller ellers (§ 16 første ledd bokstav c). Lover annonsen at støvsugeren har 60 minutters batteritid, og den holder 25 minutter ved vanlig bruk, er det en mangel. Det gjelder også opplysninger fra produsenten eller tidligere salgsledd på emballasjen eller i reklamen (§ 16 annet ledd), med mindre selgeren viser at han verken kjente eller med rimelighet kunne ha kjent til dem.

Selgeren slipper ansvaret hvis han viser at opplysningene ble rettet før kjøpet på samme eller tilsvarende måte som de ble gitt, eller at de ikke kan ha virket inn på kjøpet.

Taushet kan også gi en mangel. Etter bokstav b må selgeren opplyse om forhold ved tingen eller bruken som han «burde kjenne til», og som du hadde grunn til å regne med å få vite – men bare dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Et tenkt eksempel: En butikk selger en vinterjakke uten å nevne at den ikke tåler vask, selv om produsenten har sendt butikken en advarsel om nettopp det. Les mer om selgerens opplysningsplikt.

4. Tredjepersons rett

En sjeldnere, men alvorlig mangel er at noen andre har rett i tingen (§ 16 første ledd bokstav d). Det kan være en stjålet sykkel som politiet tar tilbake, en bil med pant som ikke er slettet, eller en vare som krenker et varemerke. Her gjelder ikke de vanlige absolutte reklamasjonsfristene på to og fem år (§ 27 annet ledd siste punktum).

Uriktig installering og uklare garantier

Etter § 17 er feil som skyldes uriktig installering, en mangel når installasjonen var en del av kjøpet og ble utført av selgeren eller under selgerens ansvar, eller når du installerte selv og feilen skyldes mangler i installasjonsveiledningen. Har butikken montert en oppvaskmaskin og koblet til avløpet feil, er det butikkens ansvar.

Etter § 18 a annet ledd kan også en uklar garanti føre til mangel. Har selgeren gitt en garanti uten å angi tydelig hvilke feil den dekker og hvilke krav du har, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til det selgeren har forpliktet seg til, med mindre selgeren sannsynliggjør ulykke, feil håndtering eller annet på din side.

Når må feilen ha vært der? Leveringen er skjæringspunktet

§ 18 første ledd sier at det er tidspunktet for leveringen som avgjør om tingen har en mangel, «selv om mangelen først viser seg senere». Her ligger forklaringen på mange reklamasjoner. En vaskemaskin med en svak lagerring kan virke i et år før den bryter sammen. Feilen viste seg etter et år, men årsaken – den svake lagerringen – var der fra levering. Da er det en mangel.

Fordi det kan være vanskelig å bevise hva som var årsaken, har loven en hjelperegel: En mangel som viser seg innen to år etter levering, formodes å ha eksistert ved leveringen, med mindre noe annet bevises (§ 18 annet ledd). Regelen gjelder avtaler inngått fra 1. januar 2024. Den er forklart grundig i artikkelen om bevisbyrden for mangel.

Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, hvis den skyldes kontraktsbrudd fra hans side (§ 18 tredje ledd) – for eksempel at han ikke har levert oppdateringer han hadde plikt til.

Slitasje eller mangel?

Den vanligste uenigheten er om en feil skyldes en svakhet ved varen eller vanlig bruk. Loven har ingen formel. Spørsmålet er om varen har den holdbarheten som er «vanlig» for ting av samme type, og som du «med rimelighet kan forvente» (§ 15 tredje ledd bokstav b). Noen tenkte eksempler kan vise hvordan vurderingen går:

Tabellen er en illustrasjon, ikke en fasit. Hver sak avgjøres ut fra varen, bruken og bevisene. For klær og sko, der spørsmålet er særlig vanlig, se reklamasjon på klær og sko.

Høyesterett har understreket et poeng som ofte glemmes: Den femårige reklamasjonsfristen betyr ikke at varen skal vare i fem år. En feil som oppstår etter varens normale holdbarhetstid, er vanligvis ikke en mangel, selv om den skjer innenfor fristen (HR-2007-01592-A). Se levetid og holdbarhet.

Feil bruk og forhold på din side

Etter § 26 kan du bare kreve noe når mangelen «ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side». En telefon som har ligget i vann, en kjøkkenmaskin som er brukt i strid med bruksanvisningen, eller en hagemøbelgruppe av innendørsmateriale som har stått ute en hel vinter, gir normalt ikke rett til å reklamere. Men selgeren må kunne vise at feil bruk faktisk er årsaken – særlig innenfor toårsperioden, der bevisbyrden ligger på selgeren.

Har du selv levert materialet, gjelder § 16 tredje ledd: Du kan ikke påberope deg en mangel som har sin årsak i materialene, med mindre selgeren burde ha frarådet å bruke dem fordi de var uegnet. Et eksempel er stoff du har tatt med til en møbeltrekker.

Brukte varer, billige varer og utstillingsmodeller

Forbrukerkjøpsloven gjelder også når du kjøper brukt fra en næringsdrivende, som en brukt PC fra en forhandler eller en bil fra en bilforhandler. Kravene er de samme, men det du «med rimelighet kan forvente», er lavere for en vare som er brukt. En brukt sykkel kan ha slitte bremseklosser uten at det er en mangel, mens en sprukket ramme som ikke ble opplyst, kan være det.

Prisen kan ha betydning for hva du kan forvente, fordi vurderingen etter § 15 tredje ledd bokstav b knytter seg til det som er vanlig for ting av samme type. En svært billig vare kan ha lavere holdbarhet enn en dyr. Men loven har ingen regel om at billige varer kan være mangelfulle: Selv en rimelig vare skal fungere til det den er laget for.

Mangel er noe annet enn forsinkelse og angrerett

En mangel gjelder varens egenskaper. Kommer varen for sent, er det forsinkelse, som har egne regler (§§ 19–25). Leveres det feil vare eller for få, gjelder mangelsreglene «så langt de passer» (§ 26 annet ledd). Og angrerett ved netthandel har ingenting med mangel å gjøre – den gir rett til å angre selv om varen er feilfri.

Hva kan du kreve når varen har en mangel?

Har varen en mangel, kan du etter § 26:

• velge mellom retting eller omlevering (reparasjon eller ny vare)
• kreve prisavslag hvis retting eller omlevering ikke skjer
• heve kjøpet med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig
• kreve erstatning for økonomisk tap
• holde tilbake betaling som sikkerhet for kravet

Uansett hva du krever, må du reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen – aldri kortere enn to måneder fra du oppdaget den – og senest to eller fem år etter levering (§ 27). Hvordan du går fram, står i slik reklamerer du. Står du med en ødelagt vare akkurat nå, gir varen er ødelagt – hva gjør jeg nå? en rask oversikt.

Forskjellen fra kjøpsloven

Kjøper du av en privatperson, gjelder kjøpsloven. Mangelsbegrepet er likt i hovedtrekk (kjøpsloven § 17), men det er tre viktige forskjeller: En privat selger kan selge «som den er» med virkning (§ 19), kjøperen kan ikke påberope seg noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet (§ 20), og det finnes ingen toårs formodning for at feilen var der fra starten. Selve paragrafteksten i forbrukerkjøpsloven er gjennomgått ledd for ledd i forbrukerkjøpsloven § 16.