Prisopplysning i butikk og på nett – kravene til prismerking, enhetspris, frakt og gebyrer

Selger du til forbrukere, skal prisen stå slik at den lett kan ses, med mva og avgifter. Varer skal ha både salgspris og enhetspris, og på nett må frakt og gebyrer fram før kunden bestiller.

Alle som selger varer eller tjenester til forbrukere, skal opplyse om prisene slik at kundene lett kan se dem. Prisen skal alltid være oppgitt med merverdiavgift og andre offentlige avgifter. For varer skal du i tillegg oppgi enhetsprisen – pris per kilo, liter, meter eller kvadratmeter – like tydelig som salgsprisen. Selger du på nett, må totalprisen med frakt og andre tillegg komme fram før kunden bestiller.

Reglene står i markedsføringsloven § 10 og i forskrift 14. november 2012 nr. 1066 om prisopplysninger mv. for varer og tjenester – i daglig tale prisopplysningsforskriften. Den avløste de eldre forskriftene om prisopplysning for varer (1999) og for tjenester (1997), så eldre veiledninger som viser til dem, er utdaterte. Forskriften ble sist endret med virkning fra 1. januar 2026, da reglene om prisportaler for finanstjenester ble justert.

Hvem gjelder reglene for?

Forskriften gjelder næringsdrivende som er etablert i Norge og selger varer og tjenester til forbrukere (§ 1). Kapitlet om varer gjelder ikke ved auksjonssalg. Selger du bare til andre bedrifter, gjelder den ikke.

Utenlandske nettbutikker som selger til norske kunder, er ikke bundet av forskriften. Men markedsføringsloven § 8 gjelder dem likevel når de retter seg mot Norge, og der står kravet om å oppgi pris inklusive avgifter og frakt (se nedenfor). For en norsk nettbutikk gjelder begge regelsettene.

Grunnregelen står i loven:

«Den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal så langt det er praktisk mulig informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene.»

Varer: salgspris og enhetspris

Forskriften § 5 første ledd krever at du opplyser om varens salgspris og enhetspris «slik at prisene lett kan ses». De skal stå «like tydelig på eller i umiddelbar nærhet av varen», og enhetsprisen skal angis med to desimaler til venstre for salgsprisen. Plikten gjelder «uten hensyn til hvor varen forevises» – altså i hylla, i vinduet, i kampanjeavisen og på produktsiden i nettbutikken.

• Salgspris er den fullstendige prisen for en bestemt mengde av varen (§ 4 bokstav a).
• Enhetspris er den fullstendige prisen per liter eller kubikkmeter (volum), per kilo (vekt), per meter (lengde) eller per kvadratmeter (flatemål) (§ 4 bokstav b).

Er salgsprisen og enhetsprisen den samme (for eksempel en kilo mel), holder det med én pris. Selges varen i løs vekt, holder det å oppgi enhetsprisen. Nevner du salgsprisen i skriftlig markedsføring, skal enhetsprisen også stå der (§ 5 annet ledd).

Paragraf 7 har flere slike særregler. Servietter, kaffefilter, stearinlys, bleier, bind, tamponger og bæreposer skal ha pris per stykk. Tørkepapir, matpapir, folie, gavepapir og tape på rull skal ha pris per 100 meter. Rengjøringsmidler, bløtleggingsmidler og tøymyknere med anbefalt dosering skal ha pris per standard vask. Er du i tvil om hvilken enhet som gjelder, er det Forbrukertilsynet som avgjør (§ 8).

Unntak fra kravet om enhetspris

Paragraf 9 unntar blant annet pakninger under 50 gram eller 50 milliliter, varer med ulik enhetspris solgt i én pakning, smørbrød og snitter, urter og grønnsaker i potte eller bunt, blomkål, brokkoli, agurk og salat, konditorvarer (unntatt tørre kaker og kjeks), kosttilskudd og legemidler, og varer som ikke kan deles uten å endre karakter. Unntakene gjelder bare enhetsprisen – salgsprisen skal alltid fram. Tobakksvarer er helt unntatt fra kravet om prisopplysning (§ 5 fjerde ledd).

Tjenester: prisliste, pristilbud og regning

Selger du tjenester – frisør, rørlegger, bilverksted, rengjøring, regnskapshjelp til privatpersoner – gjelder kapittel 3 i forskriften:

1. Fullstendige priser (§ 10). Varierer prisen, skal høyeste og laveste pris i intervallet oppgis, og eventuelle minstepriser. Tillegg etter forretningsvilkårene, som utrykningstillegg eller kveldstillegg, skal oppgis særskilt. Kan prisen ikke oppgis på forhånd, skal du forklare hvordan den beregnes. Kravene gjelder også muntlig.
2. Prisliste eller prisoppslag der tjenesten vanligvis bestilles, og en oppdatert prisliste på hjemmesiden hvis du har en (§ 11). Den siste regelen glemmes ofte.
3. Skriftlig pristilbud hvis forbrukeren ber om det, med totalpris så langt det er praktisk mulig. Oppdager du underveis forhold som gjør jobben dyrere, skal kunden varsles straks (§ 12).
4. Spesifisert regning når tjenesten er utført, slik at kunden kan kontrollere varer, tjenester og priser (§ 13).

Betalingsbetingelsene skal opplyses før avtale inngås (§ 10 sjette ledd). For håndverkertjenester kommer i tillegg reglene i håndverkertjenesteloven om prisoverslag og fastpris. Egne regler finnes for gravferdsbyråer, tannhelse, strøm, serveringssteder og drosje.

Netthandel: totalpris, frakt og gebyrer

Prisopplysningsforskriften har ingen egen paragraf om nettbutikker. Kravene til hvordan totalprisen skal vises på nett, står i tre lover som overlapper:

Sanksjonen er det verdt å kjenne til. Angrerettloven § 9 sier at har den næringsdrivende ikke opplyst om tilleggskostnadene, «skal forbrukeren ikke bære disse kostnadene». Et ekspedisjonsgebyr eller en fraktkostnad som først dukker opp på kvitteringen, kan kunden altså nekte å betale.

Tilleggsvalg krever aktivt samtykke. Etter markedsføringsloven § 11 må du innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling ut over hovedytelsen. Et forhåndsavkrysset felt for forsikring, «prioritert pakking» eller lignende er ikke samtykke, og kunden har rett til å få pengene tilbake. Samme mekanisme ligger bak mange abonnementsfeller.

Hvem som betaler returfrakten ved angrerett, avhenger også av hva du har opplyst om på forhånd – se returgebyr og returfrakt.

Butikk: hyllepris, kassepris og «lett kan ses»

Prisen skal stå på varen eller i umiddelbar nærhet av den. Etter ordlyden holder det neppe at kunden må skanne varen i en prisautomat eller spørre i kassen for å finne prisen. Står hylleprisen og kasseprisen forskjellig, bryter butikken prisopplysningsplikten, og kunden kan tipse Forbrukertilsynet.

Hva kunden kan kreve i det konkrete tilfellet, er en annen sak. Markedsføringsloven gir ingen rett til å kjøpe til hylleprisen, og Forbrukertilsynet har selv beskrevet spørsmålet om en slik rett på annet grunnlag som omdiskutert. Tilsynet har likevel ment at butikken bør la kunden betale den laveste prisen. Mange kjeder gjør det som fast praksis, og det er en enkel måte å unngå konflikt på. Forbrukerens side av saken finner du under feil pris på hylla eller i kassa og i den eldre artikkelen om feilprising.

Markedsføres en vare som nedsatt, kommer kravet om førpris i tillegg – laveste pris siste 30 dager. Det er en egen regel i § 9a, som vi har skrevet om under førpris ved salg.

Hva skjer ved brudd?

Forbrukertilsynet fører tilsyn og kan treffe vedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (markedsføringsloven §§ 40–42). Overtredelsesgebyr kan ilegges for forsettlige eller uaktsomme brudd på § 10 og forskrifter gitt med hjemmel i den, når bruddet er vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. I de fleste saker starter tilsynet med en dialog og ber butikken rette opp. Vesentlige overtredelser av markedsføringsloven kan i tillegg straffes (§ 48), men det er sjelden i praksis for rene prismerkingssaker – og vi har ikke kilde på at det har skjedd.

Ehandelslovens informasjonskrav (§§ 8–12) håndheves også av Forbrukertilsynet, som kan ilegge overtredelsesgebyr ved vesentlige eller gjentatte brudd (ehandelsloven § 20 a).

Starter du opp, hører prisreglene med på den juridiske sjekklisten for nettbutikk.