Kjøpsloven.com

Hvilke regler gjelder i forhold til gavekort og tilgodelapp?

Vi får stadig spørsmål vedrørende problemstillinger i forbindelse med gavekort og tilgodelapp. Dette dreier seg om alt fra foreldelsesfrister til om gavekortet eller tilgodelappen kan kreves byttet i kontanter. Vi vil derfor i denne artikkelen å prøve å redegjøre rundt problemstillinger rundt dette.

Hva er gavekort og tilgodelapp?

Gavekort og tilgodelapp er et verdidokument eller avtale på et angitt beløp og som gir innehaveren en rettighet hos utstederen i henhold til det som går frem av gavekortet eller tilgodelappen.

En tilgodelapp utstedes normalt når en kunde ikke ønsker å beholde en vare fra en forretning. Forretningen godtar ikke heving av kjøpet men godtar bytte av varen. Kunden finner ikke noe den liker der og da eller ønsker å avvente av andre årsaker med å finne erstatningsprodukt. Det blir da gjerne utstedet en tilgodelapp på et det aktuelle beløpet som gir kunden mulighet til å komme tilbake på et senere tidspunkt å handle for tilsvarende beløp.

Tradisjonelt er et gavekort et dokument som gir innehaveren rett til å handle i en bestemt forretning for et angitt beløp. I nyere tid har det blitt mer vanlig med mer generelle gavekort, gavekort som gir en rett til å handle for pålydende i alle forretninger i et kjøpesenter eller i en bestemt butikk kjede, er typiske eksempler på dette. Det finnes også gavekort tilknyttet spesielle betalingsformidlere som Visa og Mastercard. Et typisk eksempel på dette er Spendon Gavekort som er blitt veldig populært den siste tiden.

Betingelser reguleres av avtalerettslige prinsipper.

Med avtalerettslige prinsipper menes det at det avtales mellom partene hvilke prinsipper som gjelder for gavekortet eller tilgodelappen. Dette kan gjøres ved avtalevilkår, oppslag i forretningen eller ved påskrift på gavekortet. Sistenevnte bør foretrekkes. Her syndes det mye fra den forretningsdrivende, noe som er årsaken til mange konflikter i forbindelse med gavekort og tilgodelapper.

Det er i den næringsdrivendes interesse å ha klare betingelser tilknyttet gavekort og tilgodelapper da denne ofte ønsker å sette begrensninger som ellers ikke vil gjelde ovenfor kunden. Vanlige begrensinger som kan settes er hvor lenge det er gyldig og/ eller at det ikke kan brukes på salgsvarer.

Et gavekort eller en tilgodelapp uten betingelser kan brukes til å handle i forretningen i 3 år fra utstedelse uten begrensninger!

Dersom det ikke settes noen utløpsdato på gavekortet eller tilgodelappen så er det den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år som gjelder. Dersom det ikke på forhånd er satt noen begrensninger på hva som kan handles så kan butikken ikke nekte kunden å bruke gavekortet eller tilgodelappen på salgsvarer eller andre spesielt utvalgte varer.

Husk at dersom butikken har satt en frist på for eksempel ett år og/ eller har begrensninger på hvilke typer varer gavekortet kan brukes til så er det dette som gjelder. Her må imidlertid betingelsene vært avklart før eller ved utstedelse av gavekortet eller tilgodelappen. Dersom dette ikke står på selve gavekortet eller tilgodelappen (noe det bør gjøre) så er det forretningen som skal sannsynliggjøre at kunden har fått dette opplyst på annen måte.

Kan jeg kreve å få utbetalt restbeløpet på et gavekort eller tilgodelapp?

En vanlig problemstilling er at varen som kjøpes sjeldent koster akkurat det samme som pålydende på gavekortet eller tilgodelappen. Det er da naturligvis ønskelig å få utbetalt restbeløpet som står igjen da det er vanskelig og lite ønskelig å finne et produkt bare for å bruke opp dette.

Igjen er svaret at det er avtalen som regulerer dette. Dersom det ikke går frem noe om dette i avtalen så kan butikken nekte å utbetale et restbeløp. Mange vil imidlertid gjøre dette da de forstår kundens dilemma og gjør det for å yte god kundeservice.

Reklamasjonsfrister når en vare er kjøpt med gavekort eller tilgodelapp.

Et spørsmål som kan dukke opp er om det er datoen når gavekortet eller tilgodelappen ble utstedt som er utgangspunktet for når reklamasjonsfristen begynner å løpe, eller om det er selve kjøpsdatoen hvor gavekortet eller tilgodelappen ble benyttet. I forbrukerkjøpsloven er det når kjøper overtar varen som er utgangspunktet for reklamasjonsfristen. I praksis blir det dermed når selve gavekortet blir benyttet til å kjøpe en vare som er utgangspunktet for videre reklamasjonsfrister i.h.t. forbrukerkjøpsloven.

Vårt beste råd, styr unna gavekort!

Hensikten med gavekort er opprinnelig å gi en mer personlig gave ved å tilknytte gaven til en forretning og dermed legge føringen for hva gaven skal benyttes til, i stedet for å gi et rent kontantbeløp i gave. Problemet er at i mange tilfeller blir dette bare tungvindt og medfører risiko for at mottakeren aldri får benyttet seg av hele eller deler av gaven.

En annen ting mange ikke tenker på er risiko for at forretningen blir nedlagt eller i verste fall går konkurs før gavekortet blir benyttet. Gavekortet vil da i de aller fleste tilfeller være tapt selv om det i prinsippet kan fremmes krav i et konkursbo. En så enkel ting som flytting og/ eller navnebytte på forretningen kan også by på problemer for innehaveren da det rett og slett kan bli vanskelig å finne ut hvor forretningen har blitt av.

Dersom du absolutt vil gi gavekort i stedet for en kontantgave så vil vi absolutt anbefale å gi et mer generelt gavekort som er knyttet opp mot et helt kjøpesenter eller enda bedre et gavekort som er tilknyttet en betalingsformidler slik som Spendon gavekort er. Mottaker står da mye mer fritt til å bruke gavekortet på noe den ønsker å og har samtidig flere muligheter i forhold til å bruke opp et restbeløp på gavekortet.

Gavekort er i utgangspunktet svært lønnsomt for utsteder og lite lønnsomt for innehaver. Butikken er sikret et salg og vil i tilegg i mange tilfeller oppleve at gavekortet ikke blir innløst i det hele tatt eller bare delvis. Etter tre år eller utløpsfristen på gavekortet så kan butikken bokføre dette som ren gevinst på kundens bekostning.

Ekstrabeskyttelse ved kredittkort

En ekstrabeskyttelse, hvis man ellers opptrer fornuftig, kan være å handle med kredittkort og gjøre opp første kredittkortfaktura til forfall. Avhengig av betingelsene i forbindelse med kortet, kan en slik ekstrabeskyttelse blant annet være at du kan kreve penger tilbake fra kredittkortselskap ved reklamasjon, i stedet for å ta til takke med en tilgodelapp hvis selger ikke bryr seg om sine plikter.

Kredittkort er imidlertid en risiko for enkelte og på samme måte som lån på dagen kan det føre til en negativ spiral. Sjekk alltid Finansportalen.no for best mulig betingelser når du likevel skal gå til anskaffelse av slike produkter.

 

Har jeg bytterett?

Bytterett, angrerett, returrett, garanti og reklamasjon er begreper som de fleste forbrukere bruker om hverandre. Dette er synd da det er helt forskjellige lover og avtaler som ligger til grunn for de forskjellige begrepene. Vi skal her forsøke å oppklare dette på en enkel måte og begynner bakerst da det svaret sier seg mye mer selv når vi kommer til begrepet bytterett.

Reklamasjonsrett

I Norge har man i henhold til forbrukerkjøpsloven en generell lovbestemt reklamasjonsrett på 2 år. Man har en 5 års frist på varer som er ment å vare vesentlig lengre enn 2 år. Selger har rett til å forsøke å reparere samme mangel 2 ganger. Dersom samme mangel oppstår 3 ganger kan kjøper kreve heving av kjøpet og få pengene tilbake.

Garanti

Garanti er en ekstra sikkerhet selger og/ eller produsent gir for produktet. I Norge er det ikke tillatt å bruke begrepet garanti dersom denne ikke gir kjøper bedre rettigheter enn kjøper allerede har i henhold til gjeldende lovverk. Her syndes det mye og begrepet garanti brukes ofte i en tidsbestemt sammenheng som ofte er kortere enn fristene som gjelder i reklamasjonsretten og brukes i stor grad bevisst for å forbruker til å tro at de ikke kan reklamere fordi garantien er gått ut. Dette er bare tull og er en bortforklaring du aldri må akseptere.

Returrett

Returrett er normalt en ekstra sikkerhet butikken gir sine kunder for at kunden skal føle seg ekstra trygg når de foretar en handel. Dette blir mer og mer vanlig noe som er veldig positivt for forbrukere. Dette er helt frivillig for den enkelte selger men når det først er gitt en returrett så gjelder dette som en forpliktende avtale som selger/ butikken ikke kan gå fra i ettertid uten kundens samtykke. Typiske eksempler på dette er butikker som gir for eksempel 30 dagers full returrett dersom du ikke er helt fornøyd. Det trenger med andre ord ikke å være noe galt med varen. Det gis ofte spesielle forutsetninger for slike avtaler. Dette kan være at varen skal leveres i ny stand i originalemballasje og/ eller at returretten ikke gjelder spesielle produkter i selgers sortiment.

Angrerett

Angrerett er en lovbestemt rett man for i henhold til angrerettloven. Hovedprinsippet i angrerettloven er at den kun gjelder ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted til forbruker fra næringsvirksomhet. Tanken bak dette er å gi forbruker ekstra beskyttelse når denne kan føle seg overlumpet av en selger. Angrerettloven gjelder f.eks. ved kjøp på messer, postordre, telefonsalg og ikke minst kjøp på internett. Det er en rekke unntak blant annet er det ikke angrerett ved kjøp utenfor fast utsalgssted ved total kjøpesum på under kr 300,-, kjøp på automat, auksjonssalg m.m. Angreretten gjelder heller ikke dersom selger oppsøker kjøper etter kjøpers utrykkelige anmodning. Angreretten er lovbestemt i angrerettloven og er ufravikelig, det vil si at det ikke kan avtales dårligere betingelser for forbrukeren enn det som går frem av loven.

Bytterett

 Når man snakker om bytterett så skiller dette seg ut fra de ovenstående begrepene ved at man istedenfor å få pengene igjen har rett til å bytte varen i andre varer til tilsvarende pris. Dersom man ikke finner et produkt der og da, som man ønsker å bytte i, er det vanlig å få en tilgodelapp. Spørsmålet om bytterett kommer ofte opp i sammenheng med julehandelen hvor kjøper er usikker på om gavens mottaker ønsker seg denne. Man har ingen lovbestemt bytterett i Norge og butikkene gir eventuelt en slik bytterett etter avtalerettslige betingelser på samme måte som ved returrett som er beskrevet over. Det har de senere årene blitt stadig mer vanlig å utstede et byttebevis/ byttekort hvor betingelsene for eventuelt bytte fremgår.

Jeg har hørt at jeg automatisk har bytterett etter jul på typiske julegaver som bøker, filmer og smykker. Stemmer det?

Vi er kjent med at enkelte forbrukerjurister påstår at det har utviklet seg en såkalt sedvane i forbindelse med bytting av enkelte typiske julegaver etter jul ved at man kan bytte typiske julegaver i butikker som selger samme produkt uten å vise til byttekort eller kvittering. Dette er noe svært mange eksperter er uenige i og er uansett ikke noe du bør basere deg på da de færreste butikker neppe lar seg skremme av trusler om at du går til forbrukerrådet eller igangsetter rettslige skritt dersom de ikke får det som de vil. Det som eventuelt får butikkene til å gi etter (dersom de ikke godtar dette i utgangspunket slik som faktisk mange gjør) er frykten for å få rykte for dårlig kundeservice.

Hvordan gå frem når jeg har bytterett og butikken nekter å bytte?

Dersom du mener at du har bytterett, reklamasjonsrett eller annen grunn til å bytte varen eller få pengene tilbake uten at butikken godtar dette så har du flere alternativer for å få dine rettigheter. Det enkleste er i de fleste tilfeller å få hjelp av forbrukerrådet. Forbrukerrådet vil først forsøke å mekle mellom partene og dersom de ikke lykkes med dette kan du be om gratis behandling i forbrukerklagenemnda hvor avgjørelsen blir stående som en rettskraftig dom dersom den ikke ankes innen en gitt frist. Et annet alternativ er å sende en forliksklage til forliksrådet noe som medfører et gebyr på kr 1378,-, noe det er vanlig at den tapende part normalt dømmes til å dekke.

Veldig ofte trenger man imidlertid ikke å gå så drastisk til verks som det vi nevner over. I de fleste tilfeller kommer man langt ved å be om å få prate med butikksjefen eller en annen leder. Dersom du ikke er redd for en litt heftigere diskusjon i butikken og lage litt støy så vil butikken gjøre mye for å få deg fornøyd (les, få deg ut av butikken så fort som mulig). Ingen butikkeier er komfortabel med at det første andre kunder som kommer inn i butikken møter er en åpenbart misfornøyd kunde som ikke blir hørt. Dette er dårlig reklame uansett og kunden har rett eller galt og enkelte større kjeder har instrukser på at kunder som begynner å krangle i butikken skal få det som dem vil bare for å få dem ut av butikken fortest mulig. Vi påpeker at vi ikke oppfordrer noen til å misbruke denne teknikken til å oppnå rettigheter de vet at de ikke har og heller ikke alle butikkeire er like ettergivende i forhold til slike problemer dersom de mener de har rett.

Hva skjer med cashback ved bytte eller retur?

Cashback kort blir stadig mer populære. Det er forskjellige typer av disse, men et typisk eksempel er et kredittkort tilknyttet Mastercard eller Visa, hvor kortselskapet gir deg et prosentbeløp i cashback av alle kjøp du gjør med kortet. Men hva skjer med cashbacken hvis du returnerer varen og får pengene tilbake?

Veldig ofte får du beholde denne cashbacken ved retur, da de fleste kortutstedere ikke har et godt nok system for å annullere slik cashback. De har imidlertid ofte systemer som fanger opp gjentagende misbruk, så du bør ikke spekulere i dette over tid. Sannsynligheten for at du får beholde cashbacken øker jo lengre du venter med retur, men det er da viktig å passe på at returfrister overholdes.

Flere og flere vil ha billigere strøm i disse dager, og selv om du naturligvis må betale for den strømmen du bruker, så kan du benytte angreretten på 14 dager på en nylig inngått strømavtale som du angrer på. Dette gjelder så lenge avtalen ikke er inngått i selgers lokale, men i kjenner ikke til noen strømselskaper som selger strømavtaler fra egne lokaler, så i praksis vil du derfor nesten alltid ha angrerett på slike nye strømavtaler. Dette er praktisk når du er overlumpet av en selger på et sted og tidspunkt hvor du egentlig ikke var ute etter å kjøpe strøm, og i ettertid føler deg overlumpet og at du har inngått en dårlig avtale.

Vi bak nettstedet kjøpsloven.com streber etter at all informasjon som kommer frem på denne siden skal være så korrekt og juridisk holdbar som mulig. Innholdet er imidlertid ikke gjennomgått av jurister. Problemer som tas opp er ofte gjenstand for tolkning av loverk og det må tas høyde for at våre tolkninger kan være feil. Vi tar forbehold om trykkfeil i all gjengivelse av lovverk og egne artikler. Ta kontakt med advokat dersom du søker svar på forhold som har litt større økonomisk betydning for deg.